Traumatized Souls: The Forgotten Mass Suicide of Demmin 1945

Traumatized Souls: The Forgotten Mass Suicide of Demmin 1945

Et mørkt kapittel i tysk historie feirer sitt jubileum: Masseselvmordet i Demmin, som fant sted mellom 30. april og 4. mai 1945, har latt ingen være urørt den dag i dag. Ifølge estimater tok mellom flere hundre og over 1000 sivile livet i den lille byen Pommern etter at den røde hæren tok byen kort før slutten av andre verdenskrig. Professor Stamm-Kuhlmann fra MDR rapporterer om de systematiske branntilløpene som plaget regionen og minner om den ødeleggende skjebnen, spesielt kvinner, i løpet av denne tiden. Skrekken var allestedsnærværende, og minnene om den forblir levende den dag i dag.

Hertha Liebow, et øyenvitne, beskriver familiens traumatiske opplevelser. Voldtekten av søsteren hennes endret ikke bare jentas liv, men rev også hele familien i avgrunnen. Hun beskriver sitt desperate forsøk på å kommunisere med søsteren, som ble stille etter angrepet. Da familien flyktet utenfor, oppdaget de en kvinne som var blitt knivstukket, synet av hvem Liebow ikke kunne glemme før hennes død. Disse forferdelige minnene er symptomatiske for skjebnene som mange måtte lide i løpet av denne tiden.

Begivenhetene i Demmin

Masseselvmordet i Demmin begynte midt i et morderisk hysteri. Om morgenen 30. april 1945 sprengte Wehrmacht broene over Peene og Tollense. Dette førte til at de sovjetiske soldatene, som rykket frem i rasende fart, møtte et vell av plyndring og voldtekter. Rapportene om bevæpnede menn som skjøt mot de sovjetiske soldatene og de massive angrepene på kvinner ble registrert av samtidige vitner rapportert.

I løpet av denne tiden ble den sosiale strukturen i byen alvorlig rystet. Mens Wehrmacht trakk seg tilbake, satt beboerne igjen med sin frykt og desperasjon. Som byarkivar Krüger rapporterer, dokumenterte en liste av Marga Behnke over 400 selvmord mellom 6. mai og 15. juli 1945, mens det nøyaktige antallet selvmord er uklart selv i dag. Historikere anslår at det kan ha vært opptil 1000 selvmord. Skammen og frykten for hevn fra de sovjetiske soldatene kan ha vært en avgjørende årsak til massedødsfallene skriver Wikipedia.

Minnet og fortrengningen

Selv om mange samtidige vitner som Heinz-Gerhard Quadt rapporterte om sine smertefulle opplevelser, forble dette traumet skjult i lang tid. Quadt beskriver hvordan han klarte å stoppe moren fra å forsøke selvmord, noe som til slutt sikret familiens overlevelse. Hans livslange forskning på hendelsene i Demmin viser at temaet ikke ble behandlet i DDR på lenge. De motbydelige voldshandlingene begått av den røde hæren ble ofte holdt hemmelig. Det gikk tregt å forsone seg med massedødsfallene, noe Guido Fröschke, som først fikk vite om hendelsene etter 1989, kritisk bemerker.

Historiene til de overlevende som led er fortsatt tragisk relevante i dag. Som Florian Huber diskuterer i sin bok "Barn, lov meg at du vil skyte deg selv," er disse selvmordene ikke bare individuelle tragedier, men representerer også det kollektive traumet til en hel generasjon. Mangel på støtte og stigmatisering av selvmordstanker er fortsatt et problem som bør håndteres med følsomhet.

Masseselvmordet i Demmin antas å være det største i tysk historie, og å minnes det er ikke bare et minnetegn, men også en advarsel om at slike grusomheter aldri må skje igjen. Personer med selvmordstanker anbefales å kontakte betrodde personer eller telefonrådgivning, slik tilfellet var i historiens mørke kapitler da hjelpen ofte kom for sent.