Traumatiserte sjeler: Den glemte massen selvmord fra Demmin 1945
Traumatiserte sjeler: Den glemte massen selvmord fra Demmin 1945
Demmin, Deutschland - Et mørkt kapittel i tysk historie markerer seg: Massemordet i Demmin, som skjedde mellom 30. april og 4. mai 1945, har ennå ikke forlatt noen kalde. Det anslås at mellom flere hundre og over 1000 sivile i den lille byen Pomerania, etter at den røde hæren tok byen kort tid før slutten av andre verdenskrig. Professor Stamm-Kuhlmann fra MDR-rapporter om systematiske brannstoffangrep som søkte etter regionen og minner om de ødeleggende skjebnene, spesielt kvinner i løpet av denne tiden. Skrekken var allestedsnærværende og minnene om det forblir i live til i dag.
Hertha Liebow, et øyenvitne, beskriver de traumatiske opplevelsene til familien. Voldtekten av søsteren hennes har ikke bare forandret jentas liv, men også revet hele familien inn i avgrunnen. Hun rapporterer om det desperate forsøket på å kommunisere med søsteren, som stoppet etter angrepet. Da familien flyktet utendørs, oppdaget hun en knivstukket kvinne hvis syn på liebow ikke kunne glemme før hennes død. Disse forferdelige minnene er symptomatiske over skjebnen som mange måtte lide i løpet av denne tiden.
hendelsene i Demmin
Massemordet i Demmin begynte midt i en morderisk hysteri. Om morgenen 30. april 1945 sprengte Wehrmacht broene over Peene og Tollense. Som et resultat møter de sovjetiske soldatene som rykket opp med et raskt hastighetsmøte rikdom av plyndring og voldtekt. Rapportene fra Gantry-agentene som skjøt de sovjetiske soldatene og de enorme angrepene på kvinner ble registrert av samtidige vitner
I løpet av denne tiden ble den sosiale strukturen i byen sterkt rystet. Mens Wehrmacht trakk seg, forble innbyggerne med sin frykt og fortvilelse. Som byarkivar Krüger melder, dokumenterte en liste over Marga Behnke over 400 selvmord mellom 6. mai og 15. juli 1945, mens det nøyaktige antallet selvmord forblir uklart i dag. Historikere anslår at det kunne ha vært opptil 1000 selvmord. Skammen og frykten for hevnen til de sovjetiske soldatene kan ha vært en avgjørende grunn til at massen dør skriver wikipedia .
Minnet og forskyvningen
Selv om mange samtidige vitner som Heinz-Gerhard Quadt har rapportert om deres smertefulle opplevelser, forble dette traumet skjult i lang tid. Quadt beskriver hvordan han kunne holde moren fra et selvmordsforsøk, som til slutt sikret familiens overlevelse. Hans livslange forskning av hendelsene i Demmin viser at emnet i DDR ikke har blitt behandlet på lenge. De motbydelige voldelige handlingene fra den røde hæren ble ofte skjult. Behandlingen av massedøden var bare treg, som Guido Fröschke, som bare lærte om hendelsene etter 1989, kritisk bemerket.
Historiene til de overlevende som måtte lide forblir relevante på en tragisk måte. Som Florian Huber i sin bok “Child, jeg lover at du skyter deg selv”, er disse selvmordene ikke bare individuelle tragedier, men representerer også det kollektive traumet i en hel generasjon. Mangelen på støtte og stigmatisering av selvmordstanker er fremdeles et problem som bør møtes med følsomhet.
Massesmordet til Demmin er antagelig den største i tysk historie, og minnet om det er ikke bare et tegn på minne, men også en advarsel om at slike grusomheter aldri må skje igjen. Mennesker med selvmordstanker anbefales å kontakte kjente personer eller telefonrådgivning, så vel som i de mørke kapitlene i historien, der hjelpen ofte kom for sent.
| Details | |
|---|---|
| Ort | Demmin, Deutschland |
| Quellen | |
Kommentare (0)