Rostock i kutterkrisen: falleferdige skip koster byene en formue!

Rostock i kutterkrisen: falleferdige skip koster byene en formue!

I Mecklenburg-Vorpommern skaper et tilbakevendende problem økonomiske problemer blant byer og lokalsamfunn: forliset av gamle fiskebåter. Dette fenomenet blir mer og mer vanlig og legger en belastning på kassen til de berørte kommunene, mens den falleferdige flåten ofte ikke lenger er brukbar som rustikke snackbarer.

Det største problemet ser ut til å være i Rostock. Ifølge NDR, har havnekaptein Falk Zachau opplevd en økning i hendelser de siste fem årene: åtte kuttere ble rammet. Gamle skip, hvis slitasje og dårlig vedlikehold blir stadig mer i fokus, er ofte årsaken til ulykker. Eksempler som kutteren «Luna Rossa», som måtte pumpe vann i slutten av juli, viser hvor raskt en ulykke kan skje. Denne kutteren hadde allerede sunket tre og et halvt år tidligere etter en storm.

Stresset ved redning

De økonomiske konsekvensene er enorme. Kutteren «Nordland III», som sank i Greifswald i 2023, vil koste byen rundt en halv million euro. I tillegg legger ekstra redningskostnader en belastning på kassen. En juridisk tvist om ansvar mellom byen og staten forsinker avhending og klarer ikke å finne klart definerte ansvarsområder. Den forliste kutteren «Rudolf Virchow» skapte også oppstandelse i Stralsund da drivstoff lekket ut i vannet før passende oljebarrierer kunne installeres. Politirapporter noterer også at to skip sank ved deres kai uten kjent årsak.

Havnemyndighetene klager på mangelfulle juridiske rammebetingelser som ikke gjør det mulig for kommuner å demontere skrantende skip i tide. Mens eierne er ansvarlige for skipene sine, er det mange gamle kuttere som ikke engang trenger å bli registrert i registeret eller gjennomgå en skipskontroll. Dette betyr at selv ledige skip hoper seg opp på vannflatene uten at forebyggende tiltak er iverksatt.

Miljørisiko og globale utfordringer

Problemet med opphugging av skip strekker seg imidlertid utover landegrensene. Rundt om i verden blir gamle skip ofte deponert under katastrofale forhold, spesielt i Sør-Asia på såkalte skipskirkegårder. Ifølge Greenpeace jobber rundt 100 000 unge der under ekstreme lønninger og i farlige arbeidsmiljøer. Miljøstandarder blir ofte ignorert og giftige stoffer frigjøres på en ukontrollert måte. Helserisiko som asbeststøv og giftig røyk setter arbeidstakere i fare på lang sikt, samtidig som det er vanskelig å identifisere dem.

De fornyede hendelsene med senkede kuttere i Mecklenburg-Vorpommern kastet en skygge over lokal innsats for å finne løsninger og ansvarlig ledelse. Her kan det være nødvendig å tenke nytt for ikke bare å redusere den opplevde økonomiske belastningen på byene, men også for å beskytte miljøet og ta hensyn til menneskene bak rederistrukturene.

Dersom de ansvarlige lykkes med å skape klare rammebetingelser og avvikle tidligere fiskebåter i tide, vil ulykkesproblemet kunne bli betydelig uskadeliggjort. Dette ville ikke bare være en økonomisk gevinst, men også et skritt mot bærekraftig bruk av våre vannressurser.