OLG Naumburg: Kjønnsfordeling vil ikke være tillatt i dommer i fremtiden!
Den 10. juli 2025 opphevet Naumburg Higher Regional Court en dom fra Dessau-Roßlau tingrett på grunn av bruken av kjønnsnøytralt språk.

OLG Naumburg: Kjønnsfordeling vil ikke være tillatt i dommer i fremtiden!
Bruk av kjønnspassende språk er fortsatt et heftig omdiskutert tema i tysk lov. En nylig avgjørelse fra Naumburg Higher Regional Court (OLG) har nå gitt klarhet i denne debatten. Ifølge en dom fra12. juni 2025Høyere regionrett har bestemt at kjønn ikke er tillatt i rettsdommer med mindre dette er uttrykkelig anmodet om av de involverte i saksbehandlingen. Dette kommer fra en artikkel av LTO ute.
Saken som ligger til grunn for denne avgjørelsen gjelder en mann som ble ilagt en bot på 480 euro og ilagt kjøreforbud i en måned for fartsovertredelse. Distriktsdommeren i Dessau brukte kjønnsnøytrale begreper som «berørt person» og «sakkyndig person» ved utformingen av dommen. Imidlertid opphevet Naumburg Higher Regional Court denne avgjørelsen først og fremst på grunn av mangler i innholdet, som blant annet inkluderte manglende informasjon om kalibrering av måleapparatet og trafikkovervåking.
Kjønnsrettferdig språk og dets utfordringer
Et annet fokus for Statsadvokatembetet (GenStA) var bruken av kjønnsnøytrale formuleringer. Hun beskrev disse som «latterlige» og kritiserte dem for å virke upersonlige og ikke respektere identiteten til de involverte. Retten delte i stor grad dette synet og fant at det ikke var rom for språklig eksperimentering i dommer. GenStA krevde et tydelig språk som oppfyller aktsomhetsplikten ved utformingen av dommen; en mening som blir stadig mer populær i mange juridiske miljøer, som f.eks Law.cc rapportert.
Sett i en større sammenheng er avgjørelsen fra Naumburg Higher Regional Court ikke alene. Temaet kjønn er også veldig kontroversielt sosialt. Det er ulike tilnærminger til kjønnsrettferdig språk, det være seg ved å synliggjøre begge kjønn eller gjennom kjønnsnøytrale formuleringer. Den uklare bruken av kjønnsstjerner eller lignende stavemåter blir sett kritisk på av etablerte institusjoner som det tyske rettskrivningsrådet. Spørsmålet reiser seg derfor: Hvor langt kan språk være eksperimentelt i en juridisk kontekst uten å miste følelsen av klarhet? Bedrifter og offentlige forvaltninger står også overfor dette dilemmaet, da de må navigere mellom lovkrav og forståelig kommunikasjon Jussforum understreket.
Veien inn i fremtiden
Vedtaket fra Naumburg er en klar indikasjon på at språket i lovtekster skal være presist, forståelig og verdig. Dette er viktig ikke bare for rettsvitenskapen, men også for oppfatningen av de berørte og sosial aksept av rettssystemet. Avgjørelsen har en signaleffekt for fremtidige dommer i Sachsen-Anhalt og kan også få vidtrekkende konsekvenser for andre forbundsstater som kommer i lignende situasjoner.
I tider med økende følsomhet for kjønnsrettferdig kommunikasjon, gjenstår det å se om og hvordan det rettspolitiske rammeverket vil tilpasse seg. Utfordringen blir å finne balansen mellom presisjon og respekt for de involvertes individualitet.