Landbruk i krise: nedgang tvinger bedrifter til å dele seg!

Landbruk i krise: nedgang tvinger bedrifter til å dele seg!

Landbruket i Tyskland står overfor store endringer, som særlig påvirker økonomisk støtte fra CAP. Nedgang, det vil si den gradvise reduksjonen i premiene per hektar, har allerede fått sine første effekter: mange gårder er tvunget til å dele arealene sine for å oppnå høyere premierett. Det melder MDR, at denne strategien er spesielt relevant for større bedrifter som Friedrich Baumgärtels åkerbruk, som dyrker 600 hektar og slår fast at nedtrapping ikke gir mening fordi alle bedrifter må oppfylle de samme miljøkravene, uavhengig av størrelse.

Plikten til å gjennomføre miljøtiltak har vært et sentralt punkt for å få full bonus siden 2023. Disse kravene kan være utfordrende i tider med inflasjon og stigende priser. Men Baumgärtel ser liten sjanse for høyere forbrukerpriser, da disse ofte settes i markeder som Chicago eller Paris. Samtidig er prof. Dr. Thomas Herzfeld bekymret for matvarehandlernes forhandlingsstyrke i denne forbindelse.

Politiske endringer i landbrukspolitikken

Men hvordan ser det ut på den politiske scenen? Sitteplassene for den nye landbruksavdelingen ble nylig endret i Forbundsdagen, men fargene på den nye regjeringen er ennå ikke bestemt. Den nye landbruksministeren er ikke ventet før i midten av desember, noe som skaper et visst handlingsvakuum i landbrukspolitikken. Ildsted og gård informert at røster for en reversering i holdningen til degresjon og tak på direktebetalinger blir stadig høyere. Den saksiske landbruksministeren Thomas Schmidt advarte mot ensidige byrder på østlige selskaper som følge av de planlagte kuttene, noe som peker mot økende spenninger mellom øst og vest.

Schmidt går inn for å etterlate midler i den respektive føderale staten og forhindre utstrømning av økonomiske ressurser. I mellomtiden støtter presidenten i den tyske bondeforeningen, Karl-Henning Klamroth, taksten og degresjonen, med tanke på at juridiske enheter i landbruket bare tjener halvparten så mye som GbR og enkeltselskaper. Dette reiser spørsmålet om hvor bærekraftig dagens landbrukspolitikk egentlig er.

Fremtidige krav og økonomisk støtte

Et annet viktig poeng er reformene som allerede er planlagt for 2028, som vil innebære nasjonal medfinansiering på minst 30 prosent. Agrar Today tar en titt om nye inntektsstøttetiltak for å støtte småbønder og vanskeligstilte områder. Disse tiltakene kan bidra til å fremme viktige investeringer og risikostyring. Dette betyr at det for første gang kan fremmes støttetjenester blant bønder for å avlaste familier og ansatte.

Små bedrifter forventer også en fast inntektsstøtte på opptil 3000 euro, som gis i stedet for områdebonuser. All denne utviklingen kaster en skygge for landbruket, som må reorientere seg for å møte fremtidens utfordringer.