Sølvpenn fra 1400-tallet: Sensasjonell oppdagelse i Himmelpforte!

Sølvpenn fra 1400-tallet: Sensasjonell oppdagelse i Himmelpforte!

Arkeologer har gjort et helt spesielt funn i Himmelpforte-klosteret ved Wernigerode: en sølvpenn fra 1400-tallet Fokus rapportert. Sølvpennen, som er 11,1 centimeter lang, ble oppdaget i området ved terrassevollen til østfløyen til det tidligere klosteret. Materialet er spesielt interessant: skaftet er laget av en pistolmetalllegering, mens spissen er laget av sølv med et kobberinnhold på rundt fem prosent. Denne blandingen kan sees i slipemerkene og luftboblene, som indikerer produksjon i flytende form.

Sølvpenner var vanlige skrive- og tegneinstrumenter på 1400- og 1500-tallet, men de er usedvanlig sjeldne i arkeologisk sammenheng. Kunstnere som Rogier van der Weyden og Albrecht Dürer brukte disse verktøyene til fine skisser og design. Teknikken for å lage sølvblyanter var i bruk frem til 1600-tallet. I tillegg til sølvpennen fant arkeologene også andre skriveredskaper og to bøker fra klosterbiblioteket. Disse funnene vitner om den sterke pedagogiske tilhørigheten og skriftkulturen til de augustinske eremittene som bodde i klosteret.

Spennende nye funn ved klosteret

Ytterligere spennende funn ble gjort under utgravningene ved Himmelpforte kloster. Så rapportert Tid at arkeologene avdekket grunnmurer, hvorav noen er over to meter høye. Prosjektleder Felix Biermann fra Sachsen-Anhalt statskontor for monumentbevaring og arkeologi nevner at høytstående medlemmer og adelige velgjørere ble gravlagt i klosterkirken. Spesielle begravelser, som for eksempel Gerrun von Königstein, gir innsikt i fortiden og livet i klosteret.

I gravene i klosteret, som trolig tilhører augustinerermittene, ble det funnet bronsespenner og jernspiker som tyder på kister. Mange av de døde stammer fra 1200- til 1500-tallet og forblir anonyme. Det populære gravstedet ved kirkens rektangulære kor inneholdt også graver av barn, kvinner og menn, hvorav de fleste var beboere på klostergodset. Funnene inkluderer også over et dusin sølvmynter, keramikkfat, ovnsfliser, bokbeslag og en beinøreskje. Disse gjenstandene gir verdifull innsikt i den daglige klosterdriften.

Innsikt i klosterskriving

Mangfoldet i skriftkulturen i klosteret illustreres ytterligere av rollen til scriptoriet, en sentral komponent i mange klostre, som f.eks. Wikipedia forklart. I disse skriverommene ble hellige og profane tekster duplisert for hånd. Scriptoriene var ofte knyttet til universiteter og munkene som jobbet der var ansvarlige for å utføre ordrene. Skriptoriet var spesielt viktig i tider før trykking.

De nye funnene ved klosteret er en del av et samfunnsvitenskapelig prosjekt der over 40 frivillige mellom 12 og 77 år jobber sammen for å avdekke graver og bygninger. Støtten fra byen Wernigerode og den føderale regjeringen viste hvor viktig forskning på slike historiske steder er, spesielt til minne om den turbulente historien til klosteret, som ble plyndret av opprørske bønder under bondekrigen.

Sølvpennen vil være en del av en større utstilling i Statens forhistoriske museum i Halle (Saale), som finner sted fra 28. juni til 30. november 2025 under tittelen "Klostre. Plyndret. I bondeopprørets uro". Enda en grunn til å være interessert i både historie og arkeologiske funn!