Tangerhütte er avhengig av «Tango»: Økende etterspørsel etter nye ting innen kollektivtransport!

Tangerhütte er avhengig av «Tango»: Økende etterspørsel etter nye ting innen kollektivtransport!

Diskusjonen om mobilitet i distriktene har den siste tiden blitt intensivert. Fokus er på Peter Krügers buss-, taxi- og ambulansevirksomhet i Tangerhütte. Krüger, som sysselsetter rundt 40 personer, ga nylig lokalpolitikerne et innblikk i det nye «Tango»-tilbudet, som har vært etterspurt i Elbe-landsbyene siden mai, på en pressekonferanse med lokale politikere. – Etterspørselen øker stadig, rapporterte Krüger, som også er underleverandør for bussnettoperatøren Stendalbus og driver flere bussruter i distriktet. Ved å gjøre det svarer den på de økende mobilitetsbehovene til landsbygdsbefolkningen, der lokal offentlig transport (ÖPNV) blir mindre og mindre attraktiv på grunn av utilstrekkelige tilbud og kompliserte tariffsystemer, som Federal Agency for Civic Education viser.

I landlige regioner er reisene ofte lengre og avhengigheten av bil øker stadig, noe som ikke bare forurenser miljøet, men også påvirker livskvaliteten til innbyggerne. Rundt 60 prosent av alle ruter i distriktene er dekket av motoriserte kjøretøy. Selv om den føderale regjeringen sikter mot klimagassnøytralitet innen 2050, har utslippene i transportsektoren holdt seg nesten uendret siden 1990, noe som gjør målene langt unna.

Nye tilnærminger til mobilitet

Det er noen lovende tilnærminger for å møte disse utfordringene. For eksempel er Krüger avhengig av bruk av elektriske kjøretøy for å transportere opptil åtte personer som en del av «Tango»-tilbudet. «Det sparer tid og penger», forklarer han, da han også kan utføre mindre reparasjoner på kjøretøyene sine selv. Fremtidig utvikling innen kollektivtransport vil også inkludere autonom kjøring. Krüger er imidlertid skeptisk til umiddelbar implementering: «Dette vil ikke være realistisk for distriktene de neste ti til 15 årene», sier gründeren.

Dialogen om mobilitet i distriktene er avgjørende. Distriktsadministrator Patrick Puhlmann var på Krüger som en del av sin sommerturné og diskuterte lokalbefolkningens behov og ønsker. Mobilitetsovergangen må deles i to pilarer: mobilitetsovergang og energiomstilling. Den første har som mål å effektivisere transportsystemet, mens energiomstillingen sikrer en ren energiforsyning. Og det er nødvendig fordi veitrafikken står for over 96 prosent av trafikkutslippene.

Fremtidsutsikter

Behovet for nye mobilitetstilbud er ubestridt. Mange bygdesamfunn sliter med befolkningsnedgang og nedgang i arbeidsplasser. Dette fører ikke bare til lengre daglige reiser, men også til et høyere CO2-avtrykk. De siste ti årene har busselskapenes transporttilbud i disse regionene falt med 27 prosent. Til tross for fremveksten av bildeling og samkjøring, er forskjellene i mobilitetstilbud mellom landlige og urbane områder enorme, og mobilitetsovergangen er fortsatt i en tidlig fase her.

For å møte mobilitetsutfordringer kan autonome minibusser og spesialtilpassede bildelingsløsninger spille en rolle i fremtiden. Nøkkelen til suksess her vil være å tilpasse seg behovene til bygdebefolkningen og skape hensiktsmessige juridiske og økonomiske rammebetingelser, som beskrevet i analysen av fremtidig mobilitet.

Oppsummert trenger mobilitet i distriktene nye impulser og innovative konsepter. Det gjenstår å se om Krügers "Tango" er det rette skrittet mot mer bærekraftig mobilitet. Men en ting er sikkert: det er noe på gang!

Stendal bydel, Fremtidig mobilitet, Federal Agency for Civic Education.