Språk og følelser: Hvordan ord kan forme tankene våre!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Eva Wittenberg forklarer hvordan språklige strukturer påvirker tenkningen og utforsker sammenhengen mellom språk og kognisjon.

Eva Wittenberg erklärt, wie sprachliche Strukturen Denken beeinflussen und erforscht die Verbindung zwischen Sprache und Kognition.
Eva Wittenberg forklarer hvordan språklige strukturer påvirker tenkningen og utforsker sammenhengen mellom språk og kognisjon.

Språk og følelser: Hvordan ord kan forme tankene våre!

Språk er mye mer enn et enkelt kommunikasjonsmiddel; det er refleksjon av våre følelser og identitet. I en spennende samtale diskuterte Markus Hengstschläger nyansene i setningers forståelighet med språkforskeren Eva Wittenberg. Wittenberg, som studerte lingvistikk i Berlin, Potsdam og USA, ser på forskningen sin som et slags rørleggerarbeid: hun ser på hele språkstyringssystemet og dets effekt på tenkningen. Etter å ha fullført doktorgraden, var hun professor ved UC San Diego før hun flyttet til Central European University (CEU) i Wien i 2021.

Wittenbergs fokus er å utforske påvirkningen av språklige strukturer på våre tanker og tro. I denne sammenhengen måler den reaksjonstider og sporer øyebevegelser mens forsøkspersoner leser setninger. Et kjernebegrep i forskningen hennes er den «grammatiske ledetråden», som hun illustrerer med imponerende eksempler. Wittenberg viser at ulike formuleringer kan skape svært ulike bilder i sinnet, og hun er overbevist om at dialekter kan skape spesiell tilgang så lenge leserne forstår dialekten.

Fra vitenskapelige funn og personlig stil

I en annen del av samtalen avklarer Wittenberg spørsmålet om vitenskapelig kunnskap kan brukes til å skrive perfekte tekster. Etter hennes mening spiller forståelse av psykolingvistikk en viktig rolle, men intuisjon bør heller ikke neglisjeres. Det samme gjelder forfatteren Martina Parker, som forsøker å skape autentisitet gjennom sine dagligdagse dialoger i kriminalromaner. "Du må ha en personlig stil," sier Parker, "fordi det er avgjørende, spesielt i tider når kunstig intelligens blir mer og mer tilstede."

Parker, som en gang jobbet som journalist, har nå gjort seg bemerket med sine krimromaner. Hennes bestselger "Zuagroast" ble filmatisert i år. Et godt konsept for tekster er viktig, understreker hun, men til syvende og sist er det historien som teller. Disse betraktningene stemmer overens med den pågående endringen i språket som Hengstschläger spør om i forhold til digitalisering. Wittenberg er overbevist om at språket alltid er i endring, uavhengig av sosiale mediers rolle.

Bortsett fra den språklige diskusjonen åpner Wittenberg nye veier: Hun jobber for tiden med et AI-basert kommunikasjonssystem som utvikles spesielt for mennesker med funksjonshemming. Et ambisiøst prosjekt som viser hvordan teknologier og språkforskning kan gå sammen for å overvinne barrierer.

Markus Hengstschläger tar med seg sin ekspertise som professor i genetikk og vitenskapspresentant til sine egne prosjekter, og kombinerer dermed vitenskapelige tilnærminger med brede offentlige temaer. Med egne bestselgere har han også bevist at kombinasjonen vitenskap og kunst kan være spennende.

Uansett om det er innen vitenskap, litteratur eller kommunikasjon, er én ting fortsatt klart: språket utvikler sin kraft i en lang rekke fasetter og forblir et viktig verktøy for å forstå vår verden.