Ni ordførere krever 521 millioner euro for kullavviklingen i Görlitz!

Ni ordførere krever 521 millioner euro for kullavviklingen i Görlitz!

Et heftig omdiskutert tema i regionen rundt Görlitz er den kommende utfasingen av kull og de tilhørende utfordringene. André Kleinfeld, bedriftsråd ved Leag Boxberg kraftverk, setter det i et nøtteskall: Han vurderer til og med rettslige skritt for å håndheve den lovlig kompatible bruken av føderale midler til utfasingen av kull. Bekymringene hans er ikke ubegrunnet, da han tviler på at de nåværende prosjektene kan gi fremtidsutsikter for de rundt 2000 ansatte i regionen. De jobber for tiden i Boxberg kraftverk og i dagbruddsgruvene Reichwalde og Nochten, som etter planen skal være i drift til 2038.

Ni ordførere fra Görlitz-distriktet har nå bedt om finansiering av 521 millioner euro fra strukturfond innen 2038 i et posisjonspapir. De understreker at det haster med å sette mer fokus på samfunnene rundt dagbruddsgruveregionene. Det er misnøye med måten midlene fordeles på, for ikke bare byene og kommunene i Görlitz kan sende inn søknader, men også i Bautzen, noe som ikke forenkler den allerede vanskelige situasjonen.

Kullavvikling og strukturendring

Boxbergs ordfører Hendryk Balko peker i denne sammenheng på den årlige merverdien på rundt 500 millioner euro gjennom Leag. Dette kan imidlertid settes i fare av den forestående slutten på kullbruken. Et annet planlagt hydrogenkraftverk, den såkalte H2UB, er satt på vent av Leag, noe som kan påvirke fremtidige planer for energiomstillingen.

Lausitzer Revier Regional Monitoring Committee (RBA) spiller en nøkkelrolle i valg av prosjekter for å søke om kullutfasingsmidler. Her krever nordkommunene midler til prosjekter innen skole, fritidshus og samferdselsinfrastruktur for å gjøre regionen fremtidssikker. Nærmere bestemt skal det bygges ut 305 hektar med nærings- og industriareal.

Men ikke alle krav kan gjennomføres juridisk, noe RBA-formann Romy Reinisch påpeker. Ordførernes posisjonspapir er et resultat av intensive diskusjoner mellom distriktsadministrator Stephan Meyer og ordførerne, hvor det ble klart hvor hastende situasjonen var. Den føderale regjeringen har stilt totalt 2,4 milliarder euro til rådighet for strukturelle endringer i den saksiske delen av det lusatiske distriktet, noe som gir et visst spillerom. Så langt er 133 prosjekter allerede valgt ut for finansiering, med et samlet volum på 1,5 milliarder euro, hvorav 881 millioner euro allerede er forpliktet.

Bærekraftig transformasjon i regionen

Som dagens utvikling viser, krever utfasingen av kull ikke bare økonomiske tiltak, men også et helhetlig syn på strukturelle endringer. Federal Institute for Building, Urban and Spatial Research (BBSR) understreker at denne prosessen vil påvirke samfunnet, økonomien og økologien. Deltakelsen av mennesker i de berørte områdene er avgjørende for å aktivt kunne forme transformasjonen, ikke bare i det lusatiske området, men også i de sentraltyske og rhenske områdene.

Transformasjonen fører også med seg nye muligheter. I følge en rapport fra Federal Environment Agency kan det skapes betydelige arbeidsplasser innen fornybar energi og renovering av bygninger, noe som delvis kan kompensere for tapene forårsaket av utfasingen av kull. Det forventes at nesten to tredjedeler av sysselsatte i brunkolsnæringen vil gå av med pensjon innen 2030. Samtidig fører tidlig uttreden til utfordrende effekter, spesielt i brunkolsregionene, hvor tap av arbeidsplasser må spres over hele aldersstrukturen.

Denne utviklingen og de ulike tilnærmingene til å håndtere strukturelle endringer i brunkulsregionene viser at de kommende månedene og årene vil være ekstremt avgjørende for regionen. Det gjenstår å se om ordførerne og innbyggerne får nødvendige ressurser og støtte.