Brannstiftelse og solidaritet: Meißen kjemper mot fremmedfrykt!

Brannstiftelse og solidaritet: Meißen kjemper mot fremmedfrykt!

Tirsdag morgen samlet rundt 40 allierte seg på Hirschbergstrasse i Meißen for å uttrykke sin solidaritet med foreningen «Buntes Meißen». Anledningen var en ødeleggende ildspåsettelse i det tidligere Walther-barnehagen, der grønt avfall gikk opp i flammer natt fra søndag til mandag. Samtidig ble det oppdaget en del fremmedfiendtlig graffiti. Brannvesenet fikk raskt slukket brannen, men det var heldigvis ingen personskader. Maria Fagerlund, et av foreningens styremedlemmer, arrangerte solidaritetsaksjonen på kort varsel for å ta et oppgjør med rasisme og intoleranse. Migranter fra forskjellige land jobber i denne barnehagen, og dyrker grønnsaker og dyrker unge planter. I dette området jobber også funksjonshemmede fra møteplasser, noe som gjør fellesskapet der spesielt verdifullt.

«Grunnloven gjelder for enhver person», presiserte Fagerlund, mens et banner med Grunnlovens artikkel 1 var festet til gjerdet ved siden av brannstedet. Foreningen «Buntes Meißen» har vært utsatt for økende fiendtlighet i årevis, hovedsakelig fra AfD, hvis innflytelse øker i regionen. Fagerlund beskrev det som uansvarlig å gjennomføre en ildspåsettelse nær en stor brann og advarte om den farlige utviklingen i samfunnet.

Bakgrunnen for angrepene

Politiet har allerede identifisert en 43 år gammel mistenkt som skal være ansvarlig for den fremmedfiendtlige graffitien. Hvorvidt han også startet brannen er fortsatt under etterforskning. Det er skremmende hvor hyppig slike angrep har økt de siste årene, noe som tyder på en bekymringsfull sosial utvikling. Toleransen mot fremmede kulturer ser ut til å avta, noe som kan observeres ikke bare i Meißen, men over hele landet.

Et eksempel på dagens trussel mot menneskerettighetene i Europa er de alvorlige problemene i flyktningpolitikken. I Hellas står iranske Homayoun Sabetara, som lider av kreft, for retten fordi han er anklaget for smugling. 60-åringen har sittet i fengsel i tre år etter å ha forsøkt å nå døtrene sine i Tyskland. Anklagene mot ham viser hvordan snublesteiner oppstår for en selv og andre når migranter og deres hjelpere blir kriminalisert. Denne utviklingen går også gjennom mange EU-land, som sakene i Italia og Spania fremhevet av «taz» viser, der folk blir satt i fengsel for «medhjelp og medvirken til ulovlig innreise», ofte uten å vite nøyaktig hva de blir anklaget for.

Kjemp mot kriminalisering av rømming

En tragisk side ved dette problemet er den økonomiske og følelsesmessige byrden på familier, som ofte er avhengige av NGO-støtte for å få juridisk representasjon. Den frivillige organisasjonen medico international har lansert et nytt «Freedom of Movement Fund» for å hjelpe slike familier. Samtidig etterlyser 15 organisasjoner, inkludert Amnesty International, en revisjon av EU-direktivet om tilrettelegging for ulovlig innreise for å motvirke den økende kriminaliseringen av personer som søker beskyttelse. AWO Federal Association og mange andre er forpliktet til å sikre at grunnleggende menneskerettighetsprinsipper ikke settes i fare.

Appellen er rettet mot den føderale regjeringen for å lage klare definisjoner som fullstendig utelukker humanitær hjelp og til slutt avslutte kriminaliseringen av de som søker beskyttelse. Endringer må til for at prinsippet om medmenneskelighet og solidaritet ikke skal bli offer for dagens politisk motiverte angrep på de mest sårbare.

I denne spente situasjonen er det viktigere enn noen gang å stå opp for verdier som respekt og toleranse og gi en stemme til de som trenger hjelp. I Meißen viser solidaritetskampanjen til foreningen «Buntes Meißen» at det er mange som står opp mot rasisme og diskriminering.