Landsbymenigheter i omstilling: styrking av fellesskap og tro!

Landsbymenigheter i omstilling: styrking av fellesskap og tro!

Hvor viktig er egentlig kirken for livet i bygda? Dette spørsmålet er fokus på den siste bygdeturen, som avsluttes ved kirken i bygda. I Tyskland, og spesielt i Midt-Tyskland, er over 85 prosent av menneskene ikke religiøse. Likevel driver engasjerte innbyggere frem temaene tro og fellesskap i landsbyene sine. Et eksempel på dette er Groß Schirma i distriktet Midt-Sachsen, der ungdomsmiljøet allerede jobber med det første møtet med de nye konfirmantkandidatene.

I Groß Schirma formes også samfunnslivet aktivt. Trombonekoret øver i forsamlingshuset og diskusjonene om digitale tilbud til troskurs med pastor Justus Geilhufe viser hvor fremtidsrettet menigheten er. Slike tiltak er ikke bare rettet mot å bevare kirken, men også å styrke fellesskapsfølelsen i bygda slik at kirken forblir livets sentrum. Mer rapportert om det MDR.

Kirken som sentrum i fellesskapet

Kirker på landsbygda fungerer ikke bare som trossteder, men også som sosiale sentre. De er ofte en del av et omfattende arbeid for å fremme eget initiativ og støtte frivillige prosjekter. Dette engasjementet styrker den kristne tro gjennom moderne uttrykksformer og bidrar til at de mangfoldige tilbudene er tilgjengelige for mange mennesker, selv om avstanden må overvinnes. Hvordan Kirke i bygda understreker, det handler ikke bare om bygninger, men om å jobbe sammen for andre og spre det gode budskap.

Utfordringene med bygdeutvikling blir mer og mer presserende over hele verden. De siste årene har den regionale kirken støttet over 1600 landsbykirker for å forbli tilstede som en slags «gren i hver by» selv i tider med landlig utvandring blant den unge generasjonen. Til tross for de demografiske endringene forblir ånden i fellesskapet, støttet av delte verdier og en samhørighetskultur, sterk.

Innsikt i fremtiden

Kirkens rolle i krympende landsbyer settes spørsmålstegn ved av flere og flere innbyggere. Det er imidlertid ikke bare bevaring av bedestedene som er viktig, men også skapelsen av nye bruksområder. Dette fremmer bærekraftige impulser for landsbyutvikling og øker turistattraksjonen, som en analyse av EKBO viser. De ansatte i Den evangeliske kirke er åpne for livsspørsmålene til mennesker i bygdene og bidrar til å gjenoppdage kristen tro som levesett på landsbygda.

Det er ikke overraskende at samarbeid mellom frivillige og profesjonelle ansatte spiller en sentral rolle i håndteringen av mangfoldet av oppgaver. Til syvende og sist handler det om å bruke en god hånd for å gjøre kirken i bygda til et sted hvor fellesskap og tro forblir levende.