Suche
Mein Konto
Jubileet for Hofkirche i Zwickau: En skjult historisk perle
Zwickau feirer jubileet til en spesiell kirke uten tårn eller bjeller. Oppdag deres bemerkelsesverdige historie og betydning.
Jubileet for Hofkirche i Zwickau: En skjult historisk perle
Det er en kirke i Köln som knapt noen legger merke til når de går forbi - den evangelisk-lutherske St. Petri-kirken på Römerplatz 5. Ofte oversett, trekker bygningens enkle inngang oppmerksomhet til dens spesielle natur. Gamle skrifter på fasaden indikerer gårdsplassens historiske betydning, men bare en liten inskripsjon minner oss om selve kirken. Menighetsmedlemmene, inkludert lokale beboer Andreas Voigt, nyter lyden av orgelet som kommer fra leiligheten hans i øverste etasje. St. Petri-kirken blir også kjærlig omtalt av troende som Hofkirche, et navn som understreker menighetens intime tilknytning til deres sted for tilbedelse.
Petrikirche i Berlin, som først ble nevnt på 1200-tallet, representerer en interessant sammenligning. Som Wikipedia) rapporterer, ble den bygget mellom 1200 og 1230. Den har gjennomgått en rekke ombygginger og renoveringer gjennom århundrene – spesielt etter alvorlige skader fra brann og uvær. Kirketårnet, bygget i 1440, kollapset i 1734, og i 1809 brant kirken ned til grunnen. En ny bygning i nygotisk stil fulgte, men også denne kunne ikke unnslippe ødeleggelsen av andre verdenskrig. Ruinene ble demontert på 1960-tallet, mens arkeologiske utgravninger avdekket spennende funn som demonstrerer kirkens omfattende historie.
Et blikk på reformasjonen og dens innflytelse
Reformasjonen, som startet i Tyskland på 1500-tallet, hadde ikke bare vidtrekkende virkninger på trossamfunnet, men også på selve kirkebyggingen. I følge den tyske stiftelsen for monumentbeskyttelse tilpasset reformatorer eksisterende kirker til behovene til lokalsamfunnene deres. Under Martin Luther ble kirker ikke lenger utelukkende sett på som hellige steder, men snarere som møtehus for troende. Dette førte til en grunnleggende endring i utformingen av kirkens interiør. Presten, nå som «primus inter pares», hadde like rettigheter med de troende, noe som gjenspeiles i innretningen av prekestolen og alteret.
Det som var viktig var at alteret, som ble ansett som det sentrale stedet for menighetens felles nattverdsfeiring, fikk en ny vekt. Før reformasjonen var alterne ofte utsmykkede og fokuserte på helgenene. Med reformbevegelsen ble statuer av Maria og helgener mindre viktige, og de troendes forhold til Gud ble smalere. Døpefonten ble i økende grad plassert sentralt i rommet, noe som aktualiserte betydningen av dåpen som inntreden i fellesskapet.
De arkitektoniske strukturene på denne tiden viste en avvik fra tidligere design og åpnet rom for nye romlige former som ble betydelig påvirket av behovene til de protestantiske samfunnene. Med denne utviklingen blir transformasjonen av den evangelisk-lutherske St. Petri-kirken på Römerplatz 5 i Köln mer håndgripelig – en liten, men trofast refleksjon av de store trendene i kirkehistorien.