Søstre fra Zwickau: Døv og vellykket i sandvolleyball
Artikkelen belyser livene til de døve søstrene Nelly og Peggy fra Zwickau, deres sportslige aktiviteter og utfordringer i samfunnet.

Søstre fra Zwickau: Døv og vellykket i sandvolleyball
I dag handler det i Köln om det viktige temaet døvekultur, som ofte fortsatt er underrepresentert i samfunnets oppfatning. Søstrene Nelly og Peggy Steinbach, som vokste opp i Zwickau etter gjenforeningen, er ikke bare forbilder i sin sportsdisiplin sandvolleyball i klubben deres GSV Zwickau, men representerer også aktivt interessene til døve. Begge klarer å gå sine egne veier, selv om utfordringene med deres døveidentitet noen ganger krever store ting.
Familien Steinbach kommuniserer med foreldrene sine, Norman og Pia, ved å bruke tegnspråk. Norman, en tidligere konkurranseutøver i DDR, opplevde en annen barndom enn sine døtre. I det tidligere DDR var det vanlig praksis for døve å lære talespråk, noe som var ekstremt vanskelig for Pia, som kommer fra en religiøs familie og ikke hadde tilgang til tegnspråk. I dag underviser hun i tegnspråk ved Zwickau University og fungerer som et viktig bindeledd mellom verdener. Norman, derimot, ble konsolidert i rollen som mekaniker etter murens fall og var i stand til å beholde jobben.
Døvekultur i overgang
Det er rundt 70 millioner døve over hele verden som kommuniserer på over 300 forskjellige tegnspråk. Disse språkene er ikke bare kommunikasjonsmidler, men også bærere av kulturell identitet. Audiisme – diskriminering basert på talespråkets overlegenhet – er et vanlig fenomen som døve opplever daglig i samfunnet. For å øke synlighet og rettigheter for døve er kollektiv bevissthet av stor betydning. Begrepet døvhet, som gjenspeiler døvhet som en vesentlig kulturell identitet, blir stadig viktigere.
Siden 1960-tallet har døve måttet hevde seg ikke bare mot fordommer, men også mot urettferdighetene i den politiske diskursen. Døvekulturen selv inkluderer historiske, kunstneriske og sosiale aspekter som bør behandles og verdsettes uavhengig. Tegnspråk er den foretrukne kommunikasjonsformen i døvekulturen og spiller en nøkkelrolle i utveksling og identitetsdannelse. Utdanningsinstitusjonene for døve tilbyr ikke bare nødvendige språkkunnskaper, men gir også et avgjørende bidrag til identitetsutvikling.
Selvbestemmelse og synlighet
I showet "selvbestemt!" Målet er å tydeliggjøre artikkel 3 i grunnloven, som forbyr diskriminering på grunn av funksjonshemming. Den synliggjør hvor viktig et selvbestemt liv er for døve på ulike områder av livet som arbeid, skole eller kultur. Det bemerkes at døve ofte blir presset inn i en isolert rolle, noe som begrenser døvekulturens autonomi og synlighet.
Påvirkningen fra tegnspråk, som har fungert som et samlende element for døve i mer enn 300 år, er også betydelig. Dagens politiske og sosiale landskap krever en ny vurdering. De fleste er fortsatt på de første bevissthetsnivåene og oppfatter ofte døve som mangelfulle. Men med ungt talent og engasjerte skuespillere, både fra døve og hørende forskere, jobber mange med å endre disse perspektivene og vise den levde kulturen helhetlig.
For å motvirke ekskludering av døve er kulturarrangement og opplæring av tegnspråktolker avgjørende for likeverdig deltakelse i hverdagen. De Politisk situasjon av døve byr på mange utfordringer, men også mye potensiale for endringer når det gjelder aksept og integrering.
Nelly og Peggy er begge levende eksempler på oppvåkning og styrking av døvekulturen. De viser at mye kan oppnås med pågangsmot, besluttsomhet og et sterkt kulturelt fundament. I en verden preget av mangfold blir døve stadig mer synlige og styrker selvtilliten deres – en fantastisk utvikling som ikke vil miste sin relevans.