Erfurt minnes: 50 år etter brutale opptøyer mot algeriere

Erfurt minnes: 50 år etter brutale opptøyer mot algeriere

Et mørkt kapittel av Tysklands fortid blir levende i Erfurt i disse dager, for for 50 år siden, i august 1975, brøt det ut massiv rasisme i en enestående form. På den tiden jaget opptil 300 ungdommer fra Erfurt 25 algeriske kontraktsarbeidere gjennom sentrum over tre dager og begikk brutale angrep som endte opp på sykehus for mange av flyktningene. Disse opptøyene regnes som de første av sitt slag i Tyskland etter 1945 og viser hvor dypt rotfestet rasisme var selv i et antatt antifascistisk samfunn. Deutschlandfunk rapporterer at volden ble utløst av oppdiktede anklager om voldtekt fra algiske arbeidere mot de påståtte arbeiderbefolkningen.

Fra 10. til 13. august brøt det ut kaos i Erfurt. Rasistiske rykter og misforståelser førte til en aggresjonsbølge som ikke bare utøvde fysisk vold mot arbeiderne, men også synliggjorde de sosiale spenningene som mer eller mindre ble feid under teppet i DDR. Ulike rapporter, inkludert de fra Federal Agency for Civic Education, understreker at SED-regjeringen så på disse hendelsene som ubehagelig sensitive og derfor i stor grad dekket over hendelsene.

En titt på bakgrunnen

Men hva var den egentlige bakgrunnen? I DDR var behovet for arbeidere så stort at det ble undertegnet en avtale om å sende algeriske arbeidere i april 1974. Mellom 1974 og 1984 kom over 8000 algeriske migranter til DDR for å jobbe i kull- og byggematerialindustrien. Disse mennene bodde under begrensede forhold i sentraliserte sovesaler og hadde liten kontakt med lokalbefolkningen. Historikere antyder at denne isolasjonen og rådende rasistiske tankemønstrene, til tross for DDRs offisielle antifascisme, ga grobunn for disse opptøyene. n-tv fremhever at DDRs sikkerhetsmyndigheter satte i gang etterforskning under hendelsene, men disse ble knapt forfulgt seriøst.

Voldelige sammenstøt begynte 10. august og politiet ble tvunget til å gripe inn for å beskytte algeriske arbeidere. Men de offisielle myndighetene så ut til å ha liten interesse for å ta opp rasisme som et sosialt problem. Bare fem personer ble til slutt dømt for sine roller i opptøyene. Denne holdningen gjorde at mange spenninger og konflikter ikke ble diskutert av allmennheten, og rasisme ble knapt lagt merke til som et fenomen i DDR.

Et minne som har ventet lenge

Som en del av minnearrangementene for å markere 50-årsjubileet for de rasistiske opptøyene i Erfurt, vil ulike minnearrangementer finne sted 10. og 11. august 2025, organisert av institusjoner som Universitetet i Erfurt og minnestedet Topf & Söhne. Disse initiativene er et tegn på at samfunnet er klar til å håndtere denne smertefulle fortiden og ikke glemme ofrene.

Offentligheten erkjenner i økende grad at rasisme ikke bare er et spørsmål om individuell atferd, men også påvirker dypt forankrede sosiale strukturer. Slike minnemarkeringer er derfor nødvendige for å høre stemmene til de berørte og for å lære av historien. Når vi ser tilbake på det som skjedde i Erfurt, blir én ting klart: Det er på høy tid å ta opp rasisme og diskriminering åpent – ​​ikke bare for minnenes skyld, men for å skape en bedre fremtid.