Kjemp mot falske nyheter: Venstre etterlyser medieutdanning i Thüringen!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Venstresiden fremmer et forslag i Thüringens delstatsparlament for å bekjempe desinformasjon for å beskytte demokratiet.

Die Linke bringt im Thüringer Landtag einen Antrag zur Bekämpfung von Desinformation ein, um die Demokratie zu schützen.
Venstresiden fremmer et forslag i Thüringens delstatsparlament for å bekjempe desinformasjon for å beskytte demokratiet.

Kjemp mot falske nyheter: Venstre etterlyser medieutdanning i Thüringen!

Debatten om desinformasjon og falske nyheter skyter fart. Dette er spesielt aktuelt i delstatsparlamentet i Thüringen, der parlamentariske gruppen Die Linke har fremmet et forslag om å bekjempe målrettet desinformasjon og digitale hatytringer. parlamentsmedlemmerKatharina König-Preussfremhever hvor farlig målrettet feilinformasjon er for vårt demokrati. Etter din mening må vi begynne tidlig for å lære opp ungdom i hvordan de skal håndtere informasjon. Tixio melder at søknaden ser for seg tiltak som obligatorisk medieopplæring i skolen. Elevene bør lære å identifisere falske nyheter og konspirasjonsmyter.

Et sentralt punkt i König-Preuss' argumentasjon er hendelsene som er opplevd så langt i Thüringen, som falske utkast til oppslag i Gera og manipulerte valgresultater. Disse er ikke bare irriterende, men stiller også spørsmål ved integriteten til demokratiske prosesser. For å motvirke dette, etterlyses det i søknaden en endring av åpenhetsloven og opprettelse av et forskningssenter som skal behandle temaet mer intensivt. Ansvaret til plattformoperatører bør også styrkes for å dempe spredningen av desinformasjon.

Skoler som første kontaktpunkt

Et stort fokus er på skoler, der unge mennesker skal lære ferdighetene som er nødvendige for å håndtere informasjon kritisk. Federal Agency for Civic Education fremhever den bekymringsfulle spredningen av falske nyheter og desinformasjon på sosiale medier. Folk er mer mottakelige for slikt innhold, spesielt i krisetider. Samtidig har det vist seg at lav tillit til politiske og medieinstitusjoner øker mottakelighet for falske nyheter.

Forskere finner ut at det ikke nødvendigvis er flere som tror på desinformasjon, men at den har blitt mer tilstede. Samtidig observeres det ofte at falske nyheter og konspirasjonshistorier brukes spesifikt for å diskreditere nyhetskilder. I krisetider skjøt antallet slike negative opplysninger i været.

Mediekompetanse som nøkkel

Mediekunnskap blir av mange sett på som nøkkelen til å håndtere falske nyheter. Dette inkluderer ikke bare kritisk refleksjon over medieinnhold, men også kunnskap om hvordan informasjon bør vurderes. Deutschlandfunk beskriver at folk i alarmistiske miljøer har en tendens til å være mer misfornøyd med demokratiet. Det er derfor viktig med målrettede tiltak for å fremme langsiktig tillit til anerkjente medier.

For å møte utfordringene med desinformasjon, er det tilrådelig å sammenligne ulike kilder og sjekke bakgrunnen for informasjon. Den europeiske union har allerede iverksatt tiltak for å fremme initiativer som «EU vs. Disinfo» – for å dempe spredningen av falske nyheter. Dette viser at en kombinasjon av utdanningstilbud og klare lovkrav er nødvendig for å beskytte våre demokratier.