Slutt på ledsaget drikking: Helseministrene krever reform!

Slutt på ledsaget drikking: Helseministrene krever reform!

Endringene i ungdomsbeskyttelsesloven ble sist diskutert på et årlig møte med helseministre i Weimar, Thuringia. Ledet av formann for helseministerkonferansen, Katharina Schenk (SPD), ber landslederne om et lovlig forbud mot ledsaget drikking for unge mennesker i alderen 14 år og over. Unge mennesker har i dag lov til å konsumere øl og vin offentlig når de er i følge med foreldrene sine, noe som av mange blir sett på som problematisk. [RP Online].

Nøkkelbudskapet fra statsrådene: Alkohol er et betydelig problem for barn og unge. Med 6,9 % av kvinnene og 12,4 % av mannlige 12 til 17-åringer som drikker minst en gang i uken, ringer alarmklokkene ikke bare i departementene, men også i befolkningen. Å starte forbruket tidlig, ofte i en alder av 14 år eller tidligere, utgjør ikke bare helserisiko, men også risiko for økt avhengighet. Tagesschau understreker at anker alene ikke er nok til å redusere misbruk.

En appell til lovgiver

Initiativet til denne lovendringen kommer fra Mecklenburg-Vorpommern etter at helseministerkonferansen i fjor ga en klar kunngjøring til fordel for et forbud mot ledsaget drikking. Både statssekretær Sylvia Grimm og Nina Warken arbeider aktivt for reformer. Gjeldende forskrift, som åpner for at ungdom fra 16 år og over kan kjøpe øl, vin og musserende vin, samt ledsaget drikking fra fylte 14 år, skal fundamentalt revideres. Fachanwalt forklarer at ungdomsbeskyttelsesloven av 1952 spiller en sentral rolle i dette. Målet er og forblir å beskytte barn og unges helse.

Alkohol utgjør ikke bare kortsiktige risikoer som svekket dømmekraft og koordinasjonsproblemer, men fører også til langsiktige helseproblemer som organskader og økt risiko for avhengighet. Disse helsekonsekvensene må også sees i sammenheng med sosial drikkeatferd i Tyskland, hvor alkohol ofte bagatelliseres.

Foreldrenes rolle og utdanning

Foreldre og foresatte spiller en avgjørende rolle, ikke bare når det gjelder å lære barna sine om farene ved alkohol, men også som rollemodeller. Åpen kommunikasjon og tidlig utdanning er nødvendig for å diskutere de sensitive temaene ungdomsbeskyttelse og forbrukeratferd på en adekvat måte. Under visse omstendigheter vil forebyggende programmer i skolen og informasjonsarrangementer også kunne bidra til å gjøre ungdom mer bevisst på risikoen ved alkoholforbruk.

For mange er det en oppfordring til aktiv deltakelse i dialogen om omgang med alkohol. Helseministrene viser at saken blir tatt på alvor og at endring må til. Det gjenstår fortsatt mye for at de neste generasjonene skal finne et bedre grunnlag for å håndtere alkohol.