Zoff for migrasjonspolitikk: Venstre angrep Schwesig og CDU i MV!

Zoff for migrasjonspolitikk: Venstre angrep Schwesig og CDU i MV!

deutsch-polnische Grenze, Deutschland - Tvisten om migrasjonspolitikken i Tyskland øker. CDU/CSU oppfordrer migrasjons -snuoperasjonen som ble kunngjort i valgkampen Bundantag, mens det føderale kabinettet under kansler Friedrich Merz tar de første beslutningene. For eksempel bør visse flyktninger, spesielt de med subsidiær beskyttelsesstatus, ikke få lov til å bringe nære slektninger til Tyskland. Disse tiltakene var allerede hard kritikk, spesielt fra venstre fraksjon i Mecklenburg-Western Pomerania.

Stefanie Pulz-Debler, medlem av venstre fraksjon, besøker den tysk-polske grensen for å utføre "parlamentariske observasjoner". Hun kritiserer de planlagte tiltakene fra den føderale ministeren for innenriks Alexander Dobrindt (CSU) og ser en risiko for menneskerettigheter. Rapporter om avslag fra asylsøkere som blir overlevert til polske embetsmenn forårsaker også harme. Venstre krever en slutt på disse faktiske avslagene og understreker at menneskerettighetene også gjelder grenser.

Politiske reaksjoner og polarisering

Daniel Peters, statens CDU -sjef, uttrykker harme over venstrebesøket og understreker endringen av politikken til den nye føderale regjeringen. Peters ser sosial polarisering gjennom slike handlinger som truet og kritiserer innflytelsen fra venstre fraksjon på myndigheten til statsminister Manuela Schwesig (SPD). I et politikkområde der migrasjonsdiskusjonen blir stadig mer komplisert, er den nåværende situasjonen i Tyskland bare en refleksjon av de skiftende tilnærmingene i de nærliggende europeiske landene.

Danmark spiller en viktig rolle i denne debatten. Landet, spesielt etter den europeiske flyktningkrisen i 2015, har endret seg fra en liberal til en veldig restriktiv innvandringspolitikk. Danmark var et av de første landene som signerte Genève -konvensjonen fra 1951, men siden har det blitt brukt mange nye forskrifter som gjør inkludering og integrering av migranter betydelig vanskeligere.

Danmarks restriktive migrasjonspolitikk

Andelen innvandrere i Danmark steg fra 3% i 1980 til 15,8% i 2024. Spesielt berørt av restriktiv politikk er ikke-vestlige migranter hvis familiegjenforening er alvorlig vanskelig og deres rettigheter til oppholdet blir ofte stilt spørsmål. Asylsøkere må bo i samlere og har ikke lov til å jobbe, mens fokuset også var på aksept av verdisaker som asylsøkere verdt 10.000 kroner (ca. 1.340 euro) må levere inn.

• 2023 1.343 Oppholdstillatelser for flyktninger ble gitt.
• Den største gruppen av innvandrere stammer fra Tyrkia (7%) i 2024, etterfulgt av Polen, Romania, Syria og Ukraina (5%hver).
• Integrasjonsloven fra 1999 har blitt reformert flere ganger siden 2015 og er mer restriktiv enn noen gang.

Danmark tar svært få flyktninger i Europa, og med sin restriktive asylpolitikk inntar den siste plassen i familiebestillinger og permanente opphold. Eksperter advarer om at slike restriktive tilnærminger ikke vil føre til at antall flyktninger reduseres betydelig. Likevel, Danmark, under den sosialdemokratiske regjeringen i Mette Frederiksen, vedvarer i sin plan om å redusere antall asylsøkere til null.