Antisigøyner i Tyskland: Diskrimineringen øker alarmerende!

Antisigøyner i Tyskland: Diskrimineringen øker alarmerende!

Situasjonen til Sinti*zze og Roma*nja i Tyskland er fortsatt spent og bekymringsfull. Nyere rapporter viser økende vold og diskriminering mot denne befolkningen. For eksempel må en del av Berlin-minnesmerket over Sinti*zze og Roma*nja myrdet under nasjonalsosialismen vike for en ny jernbanelinje, noe som er spesielt smertefullt i sammenheng med pågående antisigøynerisme i Tyskland. I følge Amnesty, er Sinti*zze og Roma*nja fortsatt stigmatisert som kriminelle og ikke sosialt kapable, noe som fører til et strukturelt voldsproblem.

I 2024 registrerte rapporteringssenteret for antisigøyner, med henvisning til Tagesschau, en økning i dokumenterte hendelser til 1678. Dette representerer en alarmerende økning sammenlignet med 2023, hvor det ble registrert 1 233 hendelser. Det som er spesielt påfallende er at nesten 50 prosent av sakene består av verbal stereotypisering som ærekrenker de berørte. Videre er det dokumentert 57 angrep og 10 tilfeller av ekstrem vold, noe som understreker den truende situasjonen.

Antisigøyner i hverdagen

Antisigøyner blir nå oppfattet som hverdagsliv i Tyskland. MIAs administrerende direktør Guillermo Ruiz understreker at antallet urapporterte hendelser sannsynligvis vil være enda større og at den fiendtlige stemningen mot Sinti og Roma fortsetter å øke. Ifølge MDR indikerer 40 prosent av diskrimineringen som er registrert at den ofte kommer fra institusjoner som skoler og politimyndigheter. Dette viser at ikke bare privatpersoner rammes, men også statlige institusjoner som bør ta ansvar.

Antisigøyner er imidlertid ikke bare et hverdagsproblem, men viser også historiske paralleller. Kunstnere som Alfred Ullrich minner oss om det varige traumet som ble etterlatt av nazitiden. Han viser til sinti-sultestreiken i Dachau i 1980, som hadde en varig innvirkning på offentlig oppfatning av antisigøynerisme.

Krav om endring

Kenan Emini fra Roma Center Göttingen etterlyser større anerkjennelse av Holocaust mot romfolk. Denne anerkjennelsen er direkte knyttet til de juridiske og sosiale forholdene mange romer lever under. Emini tar til orde for at rom som har flyktet fra borgerkriger skal gis rett til å forbli, siden de ofte må leve uten livsopphold.

Men det mangler politisk vilje til å gjøre nødvendige tiltak. I Tagesschau ber MIA om opprettelse av rapporteringspunkter i alle føderale stater for å fremme bevissthet i hele samfunnet. Behovet for finansiering for disse stillingene blir stadig mer presserende gitt de økende kravene.

Med tanke på denne alarmerende utviklingen gjenstår spørsmålet: Hvor lenge vil Sinti*zzes og Roma*nja i Tyskland måtte kjempe for deres anerkjennelse og like rettigheter?