Berlin trekker hardt: Betydelig flere deportasjoner i 2025!

Berlin trekker hardt: Betydelig flere deportasjoner i 2025!

Det svart-røde senatet i Berlin økte deportasjonstakten betydelig i første halvdel av 2025. Høyt daglige nyheter 804 personer ble deportert, en økning på 56 % sammenlignet med året før. De fleste av disse returene skjedde via charterfly, og personer fra Moldova (307), Georgia (154) og Serbia (47) var spesielt godt representert. Deporterte fra Tyrkia (39), Bosnia-Hercegovina (27) og Afghanistan (21) ble også inkludert i statistikken.

På den politiske scenen sa CDUs parlamentariske gruppeleder Dirk Stettner at han var fornøyd med tallene og varslet at han ville iverksette ytterligere tiltak. Det er spådd «over 1600 returer» for hele 2025, som vil være det høyeste tallet siden 2017. SPD reagerte derimot ganske forsiktig. Migrasjonspolitisk talsmann Orkan Özdemir fant det mindre gledelig at mange mennesker blir deportert. Han kritiserte også CDUs grep om å kreve straff for flyktningaktivister som videreformidler informasjon om forestående deportasjoner.

Nåværende situasjon for returpolitikk

Situasjonen er påvirket av det juridiske rammeverket, som tydelig sier at retur og utvisning er politiske prioriteringer. De BAMF fremhever at returpolitikken også er formet av EU-forskrifter som krever at medlemsstatene treffer beslutninger om retur. I Tyskland ble EUs returdirektiv implementert i 2011, som fastsetter rettsgrunnlaget for returplikten. Følgende gjelder: Frivillig retur har prioritet fremfor tvangsutvisning.

Ifølge innenriksadministrasjonen bor det i dag rundt 2400 mennesker i Berlin som er pålagt å forlate landet umiddelbart. Totalt har mer enn 15 000 mennesker humanitær toleranse, som imidlertid ikke gir permanent oppholdsstatus. Disse lovene har i økende grad blitt fokus for politiske debatter de siste årene. Selv om grunnloven beskytter retten til asyl, anerkjennes ikke alltid grunner for å flykte som krig eller borgerkrig som tilstrekkelig grunn til å få opphold i Tyskland.

Historisk gjennomgang og kontroverser

En titt på fortiden viser at Tyskland har mye å jobbe gjennom når det gjelder flyktningpolitikk. Diskusjonen om beskyttet status, spesielt for mennesker fra krigsherjede land som Syria, Irak og Afghanistan, var og er ofte heftig. Før 2013 var det ingen lovlig rett til midlertidig beskyttelse for krigsflyktninger i Tyskland, som av mange ble kritisert som et «beskyttelsesgap». Selv etter Dayton-avtalen i 1995, da det var en stor tilstrømning av mennesker som søkte beskyttelse fra Bosnia-Hercegovina, ble mange søknader avslått.

På den tiden ble returtiltakene ofte kritisert som utilstrekkelige fordi sikkerhetshensyn i hjemlandene og mangel på sosiale bånd hindret implementering. Politikere diskuterer for tiden effektiviteten av returprogrammene og nødvendige reformer i migrasjonspolitikken.

Spørsmålet om hjemsendelse og deportasjon forblir derfor et hett tema som ikke bare er et diskusjonstema i Berlin, men som også berører hele Tyskland. I hvilken grad det politiske landskapet vil endre seg her gjenstår å se – men én ting er sikkert: det gjenstår fortsatt mye i debatten om flyktningrettigheter og returpolitikk.