Rio Reiser: Den legendariske forestillingen i Øst-Berlin da muren falt!

Rio Reiser: Den legendariske forestillingen i Øst-Berlin da muren falt!

1. oktober 1988 opplevde rockescenen i DDR en uforglemmelig kveld da legendariske Rio Reiser opptrådte i den utsolgte Werner-Seelenbinder-Halle i Øst-Berlin. Reiser, som erobret hitlistene med bandet «Ton Steine ​​Scherben» og hymnen «König von Deutschland» i 1986, kom fra Kreuzberg, Vest-Berlin, og var et symbol på motstand og endring i en tid da politisk sløvhet i DDR var til å ta og føle på. Dette melder rbb på nett.

Stemningen i salen var elektrisk da fans av bandet sang med på både gamle og nye sanger på topp. Sangen "The dream is over" var spesielt emosjonell, der teksten reflekterte lengselen etter en annen virkelighet og konfronterte de tilstedeværende med spørsmålet: "Finnes det et land på jorden hvor drømmen er virkelighet?" Publikums festlige respons, «Det er ikke dette landet!», illustrerte den rotete situasjonen i DDR og grådigheten etter frihet og endring. Forestillingen var nærmest som et politisk manifest som satte ord på datidens hendelser, som i archive.org dokumentert.

En forestilling i et politisk hardt miljø

På den tiden fikk Rio Reiser muligheten til å spille i Øst-Berlin på invitasjon fra FDJ. Konserten fant sted innenfor DDRs politiske rammer, og noen av hans politiske sanger som «No Power for Nobody» ble ikke spilt for å unngå misforståelser med makthaverne. Publikum var imidlertid lite imponert og viftet med anarkoflagg under forestillingen, noe som var et sterkt tegn på ønsket om endring. Reiser spilte også hitlåtene «Let us be a miracle», «Stowaway» og «Junimond» og fikk lytterne til å slå raskere. Opptoget ble gjentatt 2. oktober med et nesten identisk program og publikumsreaksjoner, noe som demonstrerte det store behovet for slike kulturarrangementer i DDR.

Slutten av 1980-tallet var preget av kjedsomhet og stagnasjon i DDR, men rockescenen blomstret fortsatt. I følge Federal Agency for Civic Education var rockemusikk et viktig element i ungdomskulturen som ble anerkjent av både makthaverne og befolkningen. Endringen fra Walter Ulbricht til Erich Honecker førte til promotering av rockemusikk på 1970-tallet, da SED skapte verk som var ment å introdusere unge mennesker til den sosialistiske utopien. Likevel ble bransjen overvåket nøye, og mange musikere måtte innhente tillatelse til å opptre offentlig for å unngå å bli oppfattet som en trussel mot den sosialistiske orden, som i bpb.de blir henrettet.

Etterspill og Ostalgie

Ettervirkningene av Reisers utseende merkes fortsatt sterkt i dag. Den såkalte «Ostalgie», en nostalgisk følelse overfor DDR, har siden kommunismens fall utviklet seg til et interessant fenomen, som ikke bare kommer til uttrykk i form av arrangementer og fester, men også gjennom markeder og fornøyelsesparker. Disse minnene blir supplert med økonomisk suksess: Bertelsmann-gruppen oppnådde enormt salg med de tidligere østlige pop- og rockeproduksjonene, og viser dermed hvor tidløse og sterke budskapene til denne musikken er.

Samlet sett kan man si at Rio Reisers opptreden i Øst-Berlin var mye mer enn bare en konsert. Det var en viktig kulturbegivenhet til rett tid og brakte frem mange politiserte tanker og forhåpninger som lå i luften. Minnene fra denne tiden og Reiser selv lever videre i musikken og i hjertene til mange mennesker som strebet etter frihet og forandring.