Komfortkvinnestatuen i Moabit må bort: retten tar endelig avgjørelse!

Komfortkvinnestatuen i Moabit må bort: retten tar endelig avgjørelse!

Noe skjer igjen på den politiske fronten i Berlin-Moabit: Den kontroversielle «trøstekvinnene»-statuen, som minnes de rundt 200 000 kvinnene som ble ofre for tvungen prostitusjon av den japanske hæren under andre verdenskrig, må flyttes. De Berlin-Brandenburg høyere forvaltningsdomstol har avvist en klage fra Korea Association i en nylig avgjørelse. Denne avgjørelsen følger et tidligere avslag fra forvaltningsdomstolen, som tillot statuen å forbli på sin plassering til 28. september 2025, men utelukket ytterligere toleranse.

Statuen, som ble montert i 2020 med godkjenning fra distriktskontoret, skulle i utgangspunktet stå i ett år, men fikk en forlengelse. Striden om statuen har pågått i flere år og har gjentatte ganger vært ledsaget av nye kontroverser. Distriktsordføreren har nå kunngjort planer om å reise bronsestatuen ved Unionstraße 8, hvor et offentlig tilgjengelig område som tilhører Unionplatz Tiergartens leieboerslag kan brukes Berlin avis rapportert.

Et minnesmerke med historie

«Comfort Women»-statuen er en kopi av en skulptur fra Seoul og symboliserer kampen mot seksuell vold mot kvinner og jenter. Originalen finner du foran den japanske ambassaden i den sørkoreanske hovedstaden. Statuen er designet av kunstnerne Kim Eun-sung og Kim Seo-kyung og er den første i sitt slag på et offentlig sted i Tyskland. I tillegg til de tragiske individuelle skjebnene, er statuen også plassert i sammenheng med rundt 250 berørte kvinner fra Asia-Stillehavsregionen som fortsatt søker unnskyldninger og kompensasjon den dag i dag.

Den tidligere trøstekvinnen Kim Hak-Soon brøt tausheten om sin skjebne for første gang i 1991, noe som førte til økt sosial og politisk debatt om spørsmålet om seksualforbrytelser under krigen. Kritikere anklager statuen for å være rent symbolsk og ikke basert på en omfattende analyse. Likevel er det fortsatt en viktig del av minnet om denne mørke tiden i historien og et minnesmerke for ofrene.

Politisk selvtvil og argumenter

Beslutningen om å fjerne statuen er også basert på et juridisk rammeverk som setter en maksimal installasjonstid på to år for kunstverk i offentlige rom. Dette skal sikre at det skapes tilstrekkelig plass til andre kunstnere i offentlige rom. Distriktet klaget også over at statuen ble installert uten en konkurranseprosess. Denne forskriften berører også andre kunstnere i distriktet, og likebehandling av kunstverk spiller en avgjørende rolle for avgjørelsene, slik forvaltningsretten fant.

Den japanske regjeringen har også lagt press på tysk side, noe som tidligere førte til at godkjenningen ble trukket tilbake i oktober 2020 med den begrunnelse at statuen fremmet hat. Likevel fortsatte demonstrasjoner for bevaring av statuen å finne sted, og distriktsrådet tok også til orde for permanent bevaring. Pålegget om fjerning kan imidlertid ennå ikke være endelig: en innsigelse mot avgjørelsen fra den høyere forvaltningsdomstolen kan tenkes.

Flyttingen av statuen representerer ikke bare et skifte i byrommet, men også for de pågående debattene om minnekulturen, ofrenes rettigheter og kunstens rolle i det offentlige rom. Det blir spennende å se hvordan situasjonen utvikler seg videre.