Biometan-krise i Tyskland: prisfall og forsyningsflaskehalser er overhengende!

Biometan-krise i Tyskland: prisfall og forsyningsflaskehalser er overhengende!

I Köln er alt for tiden fokusert på temaet biometan. Denne klimavennlige gassen, som kommer fra gjæring av organiske materialer som gjødsel og organisk avfall, spiller en avgjørende rolle i den tyske energiomstillingen. Ifølge dena produserer bearbeiding av biogass nesten ren metan, som ikke bare kan mates inn i naturgassnettet, men også brukes som drivstoff og til å produsere strøm og varme. Og best av alt: Hele prosessen fungerer innenfor en lukket CO₂-syklus, noe som forbedrer miljøbalansen betydelig. De første biometananleggene ble satt i drift i Tyskland i 2006, og i 2024 kunne det produseres rundt 10 TWh biometan i rundt 230 anlegg, med ytterligere 3,5 TWh importert. Denne utviklingen kan imidlertid stoppe opp fordi, ifølge en bransjeundersøkelse fra dena, er forretningssituasjonen for tiden svært spent, spesielt på grunn av et drastisk prisfall i drivstoffsektoren.

Mange tyske kommuner er i økende grad avhengig av lokal oppvarming for å sikre en bærekraftig varmeforsyning på lang sikt. Naturgass skal brukes på kort sikt frem til 2026, mens hydrogen vil være i fokus på mellomlang sikt. Dette viser hvor viktig biometan er i varmeplanlegging. Det er også bekymringer om gassnettverkets tilgangsforordning, som utløper ved utgangen av 2025, som potensielt kan sette biometaninfrastruktur i fare. Kravet om klar regulering på EU-nivå er ikke bare et viktig tema i Tyskland. I Frankrike, for eksempel, er potensialet til biometan blitt bedre forstått og en tilsvarende infrastruktur er bygget, noe som reiser spørsmålet om Tyskland taper her.

Utfordringene til biometanindustrien

Et annet problem er det økende presset fra utenlandske produsenter som tilbyr høye priser for sin biometan. Disse praksisene gjør at tysk biometan kommer under press og som allerede nevnt hindres innenlandsk produksjon. Noen produsenter kritiserer også praksis som "virtuell flytendegjøring" av fossil LNG som "bio-LNG". Slik praksis undergraver ikke bare troverdigheten til sertifiseringssystemet for fornybar energi, men krever også klare reguleringer på EU-nivå.

Insolvensen til store forhandlere har hatt en massiv innvirkning på forsyningssikkerheten. Mange selskaper befinner seg i den uheldige posisjonen at de må kjøpe biometan til høye kostnader eller gå over til fossilt brensel. Fallende salgstall og krisen i EEG-markedet rammer hele bransjen. På denne bakgrunn virker det nesten som et håp at andre europeiske land forfølger ambisiøse ekspansjonsmål for biometan og at det er et stabilt investeringsklima.

Betydningen av biometan diskuteres ikke bare i politikken. Det finnes også innovative tilnærminger i industrien, som Natural Gas Südwest sin investering i et anlegg for å gjøre biometan flytende til bio-LNG. En slik utvikling er avgjørende for å sikre langsiktig konkurranseevne og opprettholde vår plass i toppen av det europeiske biometanmarkedet.

Oppsummert kan man si at biometanindustrien står overfor store utfordringer. Likevel forblir tanken på potensialet som ligger i dvale i denne bærekraftige formen for energi ubrutt. Med riktig planlegging, innovative løsninger og rettferdig regulering kan Tyskland fortsette å spille en ledende rolle i det europeiske biometanmarkedet.