Minnemarkering i Brandenburg: 72 år etter folkeopprøret i DDR

Minnemarkering i Brandenburg: 72 år etter folkeopprøret i DDR

I dag, 17. juni 2025, minnes byen Brandenburg det folkelige opprøret i DDR som skjedde for 72 år siden, 17. juni 1953. Tallrike borgere, støttet av lokale politikere og historikere, samlet seg på gårdsplassen til Riksadvokatens kontor i Steincourage 61 for å minnes demonstrasjonene. På den tiden var byen et sentralt sted for motstand, hvor opptil 15 000 mennesker gikk ut i gatene for frihet og mot undertrykkelsen av SED-regimet. Protestene ble ledet av bygningsarbeidere, ansatte ved traktorfabrikken samt arbeidere ved stålverket og Thälmann-verftet, som slo seg sammen og stanset arbeidet for å bli hørt.

Her i Brandenburg stormet demonstranter det som da var tingretten, hvor de krevde løslatelse av 42 politiske fanger. Minnearrangementet ble arrangert under ledelse av riksadvokat Roland Wilkening, ordfører Steffen Scheller og Walter Paaschen, formann i bystyret. Wilkening rapporterte om sine personlige minner fra DDR og uttalte seg heftig mot det autoritære regimet. I sin tale understreket ordfører Scheller viktigheten av opprøret og understreket de langsiktige konsekvensene som førte til den fredelige revolusjonen i 1989. "Frihet er ikke en gave. Det er en oppgave for hver enkelt av oss," forklarte Scheller.

Folkeopprøret i 1953

Den 17. juni 1953 reiste folket i DDR seg mot statlig vilkårlighet, noe som senere førte til landsomfattende massedemonstrasjoner. Hovedkravene fra demonstrantene inkluderte ikke bare reversering av den nylig vedtatte økningen i arbeidsstandarder, men også kravet om frie valg og en forbedring av levekårene. Den økonomiske situasjonen i DDR var spent på den tiden; Forsyningsflaskehalser og matrasjonering ga befolkningen betydelig belastning. Presset på regjeringen økte da rundt 10.000 mennesker i Øst-Berlin 16. juni 1953 protesterte mot økte arbeidsstandarder og innkalte til generalstreik. Dette opprøret var bare begynnelsen - over en million mennesker samlet seg i mer enn 700 byer og tettsteder.

Det var alvorlige sammenstøt i byer som Halle, Leipzig og Øst-Berlin, der politiet forsøkte å slå ned demonstrasjonene. Sovjetiske tropper rullet ut i gatene mens SED-regimet prøvde å opprettholde kontrollen. Det ble erklært unntakstilstand og situasjonen eskalerte raskt. De brutale operasjonene krevde minst 55 menneskeliv og mange skader. Hendelsene den 17. juni forble levende i minnene til mange mennesker og førte til undertrykkende overvåking av statens sikkerhet frem til høsten 1989.

En dag å huske

Mens opprøret i DDR ble beskrevet som et «kontrarevolusjonært puss», feiret Forbundsrepublikken Tyskland 17. juni som «Dag for tysk enhet». Protestene og den påfølgende stormingen av kraftsenteret representerer ikke bare et vendepunkt i DDRs historie, men også et minnesmerke for fremtidige generasjoner. Under arrangementet husket Roland Wilkening ordene til dommer Benkendorf, som ble satt i håndjern og fornærmet under protestene, og påpekte viktigheten av å forsvare frihetene som mange av de modige innbyggerne hadde krevd på den tiden.

Dagens minnearrangement er ikke bare en forutsetning for minne, men også en oppfordring til alle fremmøtte om aktivt å stå opp for verdier som frihet og demokrati. For, som ordføreren sa oppsummert: "Vi har ansvaret for å bevare vår frihet og forsvare oss mot undertrykkelse." På denne viktige dagen blir det klart at kravene om frihet og rettferdighet fortsatt er universelle og ikke har mistet noe av sin relevans i dag.

Ytterligere bakgrunnsinformasjon og informasjon om det folkelige opprøret finner du på NDR, Federal Agency for Political Education og [Meetingpoint Brandenburg].