Minnebegivenhet: Harald Arnold leser mot å glemme bokbrenningen

Minnebegivenhet: Harald Arnold leser mot å glemme bokbrenningen

Fredag ​​25. juli 2025 finner en helt spesiell lesning sted i Fouqué-biblioteket i Brandenburg an der Havel. Forfatteren Harald Arnold skal lese fra Oskar Maria Grafs selvbiografi «Vi er fanger», som gir spennende innblikk i Grafs liv fra barndommen til slutten av første verdenskrig og under Sovjetrepublikken München. Denne lesningen finner sted som en del av markeringen av bokbrenningen som fant sted 27. juli 1933 i Brandenburg og mange andre byer i Tyskland. Arrangementet starter klokken 16.00. og inngangen er gratis. Hvis det regner, vil lesingen holdes innendørs. Ytterligere informasjon fås ved å ringe (03381) 58 42 03.

Bokbrenningen, som var en del av den nazistiske kampanjen «Mot den ugudelige ånd», begynte 10. mai 1933 i flere tyske byer. Over 20 000 bøker ble brent bare i Berlin, inkludert verk av kjente forfattere som Bertolt Brecht og Erich Kästner. Oskar Maria Graf, hvis verk ble offer for disse brenningene, protesterte med sin oppfordring "Brenn meg!" og kritiserte de som hadde makten på den tiden. I løpet av nasjonalsosialistisk styre ble mange forfattere og kunstnere forfulgt, arrestert og måtte gå i eksil. Graf selv sa i en artikkel at han var forferdet over at bøkene hans ikke ble brent og krevde at de ble overlevert til «den rene flammen til begravelsesbålet». Disse slående ordene gjenspeiler motstanden fra mange forfattere.

En historisk gjennomgang

Når vi ser tilbake på det dramatiske forløpet til bokbrenningene, er det viktig å forstå deres røtter. Disse handlingene var ikke bare meningsløse ødeleggelser, men hadde også en klar politisk bakgrunn. Etter at nasjonalsosialistene kom til makten 30. januar 1933, organiserte medlemmer av det tyske studentforbundet, støttet av SA og SS, denne forferdelige scenen. Foran tusenvis av mennesker samlet på Operatorget dukket propagandaminister Joseph Goebbels opp som hovedtaleren og skapte utseendet til nasjonal enhet ved å utrydde angivelig "u-tyske" ideer.

I litterær sammenheng ga Grafs appell også støtte til andre poeter som ikke bør undervurderes. Hans protest inspirerte Bertolt Brecht til å skrive et dikt om den grufulle virkeligheten at ens egne verk ikke skal fanges i flammene. Brecht, som selv var et offer for denne sensuren, anerkjente den absurde virkeligheten og publiserte sine tanker om den. Hans ord viser hvordan litteratur og motstand er sterkt sammenvevd og hvor viktig det er å reflektere over disse temaene i dag.

Et minnetegn

Lesingen i Fouqué-biblioteket er mer enn bare en litterær begivenhet; det er et hederlig minne om ofrene for bokbrenningene og et sterkt symbol mot å glemme. Graf og en rekke andre forfattere sto for verdier som frihet og singularitet og er derfor rollemodeller i kampen mot undertrykkelse den dag i dag.

Gitt dagens utvikling i ulike deler av verden, hvor sensur og forbud mot litteratur er tilbake på agendaen, er det fortsatt viktig å huske og formidle denne historien. Lesingen er en vesentlig del av denne markeringen og en invitasjon til alle som er interessert i litteraturens kraft og dens beskyttende verdier.