Innbyggertrygdreform: Kommunene varsler byråkratisk kaos og flom av rettssaker!

Innbyggertrygdreform: Kommunene varsler byråkratisk kaos og flom av rettssaker!

Hva er det som beveger de politiske sinnene i rådhuset nå? Den føderale regjeringen har tatt opp saken til en omfattende reform av innbyggernes penger. En ny grunnsikkerhet er for tiden under utvikling under ledelse av kansler Friedrich Merz (CDU) og arbeidsminister Bärbel Bas (SPD). Målet: strengere tiltak for å spare budsjettressurser og samtidig skape insentiver til arbeid. Men planene blir ikke møtt med entusiasme overalt. fr.de melder at kommunene uttrykker skarp kritikk og advarer om økt byråkrati, høyere kostnader og en søksmålsbølge.

Det nye regelverket, som kan ramme mottakere av innbyggerpenger hardt, er spesielt eksplosive. Alle som går glipp av avtaler eller arbeidstilbud må regne med ytelseskutt på inntil 30 prosent. Gjentatte feil kan føre til fullstendig oppsigelse av tjenestene, inkludert overnattingskostnader. Kritikere, som distriktssjef Ulli Schäfer (CDU), frykter at de nødvendige samarbeidsavtalene mellom jobbsentre og kommuner vil skape et såkalt «byråkratisk monster».

Kommunenes bekymringer

Kommunenes forventninger er blandede. Mens ordfører Dennis Rehbein (CDU) ikke ser på søksmålsbølgen som for dramatisk, varsler andre om en økning i saker i sosialsektoren. Forbundskontoret for arbeids- og sosialsaker (BMAS) påpeker også at jobbsentre allerede kan gjøre tilpasninger dersom avtaler ikke overholdes. Men reformen skal ikke bare skape byråkratiske hindringer; Ifølge Merz kan man oppnå besparelser på rundt fem milliarder euro. SPD-kretser mistenker imidlertid at de faktiske besparelsene vil være ganske små.

Debatten om å reformere innbyggernes penger er langt fra over politisk. Deler av SPD samler underskrifter mot de planlagte endringene. br.de meldinger fra andre kritiske røster som vurderer mulige ytelseskutt på opptil 30 prosent ved manglende avtaler som urettferdig. Det er fortsatt et unntak for personer med fysiske eller psykiske begrensninger.

Fakta på bordet

En titt på standardsatsene for 2025 viser at dette reformerte kurset kan ha innvirkning på mange innbyggere i Köln. Standard månedlig rate for en enkelt person er 563 euro. Par i et nødfellesskap får 1012 euro. Personer under 25 år som bor i foreldrenes hus må klare seg på 451 euro. Disse beløpene skal dekke dagligdagse behov som mat, klær og strøm. buerger-geld.org gir en detaljert oversikt som viser at standardsatsene er tilpasset pris- og lønnsutviklingen, men ikke øker.

Planforskriften legger også opp til at kommunene fastsetter maksimale leiepriser per kvadratmeter for å hindre husleie. Dette skal sikre at grunnsikkerhetsmottakere ikke skal betale for høye husleie. Samtidig vil kostnadene for overnatting begrenses fra første dag for å motta ytelser, noe som kan representere en ekstra økonomisk belastning for mange.

Denne reformen kan innebære mer enn bare en endring i betegnelsen på innbyggernes penger til grunnleggende sikkerhet. Virkningen på sosiale strukturer og administrasjon kan ennå ikke forutses, og kommunene forbereder seg allerede på en økning i søknader og søksmål. Tiden vil vise om den føderale regjeringen har rett hånd med sin reform eller om prosjektet faktisk viser seg å være et "byråkratisk monster".