Unge i Brandenburg: Alkoholen faller, overvekten øker!
Brandenburgs ungdomshelserapport 2025 viser økende fedme og psykiske problemer blant unge og etterlyser løsninger.

Unge i Brandenburg: Alkoholen faller, overvekten øker!
I Brandenburg er den nye barne- og ungdomshelserapporten i fokus for den pågående diskusjonen. Høyt rbb24 Studien viser at de fysiske og psykiske helseforholdene til våre unge har blitt bekymringsfulle de siste årene. Økningen av overvektige studenter er spesielt merkbar. Nesten en tredjedel av 10.-klassingene veier for mye, noe som er en bekymringsfull økning sammenlignet med 2006.
Helseminister Britta Müller understreker at det må fokuseres på mer trening og sunt kosthold. Det som er alarmerende er at mindre enn halvparten av 11- til 15-åringene spiser frokost hver dag; nesten en tredjedel gir helt avkall på dette viktigste måltidet. Bare rundt 40 prosent av unge mennesker har for vane å spise middag med familien. Egentlig burde det å være sammen ved bordet være en selvfølge i familien!
Helseutfordringer
Tallene sier sitt: 17 prosent av ungdommene drikker sukkerholdig brus hver dag og 30 prosent snacks regelmessig med søtsaker. Mens alkoholforbruket blant unge heldigvis går ned – bare 14 prosent av guttene og 10 prosent av jentene drikker minst én gang i uken – er lavere fysisk aktivitet og ubalansert kosthold fortsatt bekymringsfullt. Bare 40 prosent av ungdommene oppnår timen med fysisk aktivitet per dag anbefalt av WHO.
Sammenhengen mellom overvekt og psykiske problemer blir stadig tydeligere. I følge Obesity Foundation Psykologiske aspekter kan påvirke vektutviklingen. Psykologisk stress kompenseres ofte for med overspising, noe som fremmer vektøkning. I tillegg øker overvekt ytterligere risikoen for sykdommer som diabetes type II og forverrer livskvaliteten varig.
Økende bekymringer
Et annet bekymringsfullt tegn er den synkende forventet levealder for våre unge. Psykosomatiske plager øker; 40 prosent rapporterer om minst to plager flere ganger i uken, hvor irritabilitet og søvnproblemer er spesielt vanlig. Dette viser at de psykiske utfordringene stress og livsstil har en betydelig innvirkning på unges helse.
På forespørsel fra minister Müller skal et nytt skolefag kalt «Livs- og helseferdigheter» innføres. Dette emnet kan dekke viktige temaer som leieavtaler, håndtering av mangel på mosjon og helseeffekter av mobiltelefonbruk. Økt smarttelefonforbruk har absolutt også bidratt til redusert trening.
De siste årene har idrettslag heldigvis registrert en oppadgående utvikling, som ble utløst av korona-pandemien. Særlig medlemstallet har nådd rekordhøye. Det er imidlertid kun 43 prosent av elevene som driver med idrett utenfor skolen, noe som viser at det fortsatt gjenstår mye arbeid.
De nåværende funnene er en klar vekker for foreldre, lærere og beslutningstakere til å handle proaktivt og møte behovene til våre unge. Det gjenstår å håpe at de kommende tiltakene faktisk vil bære frukter og bærekraftig forbedre helsen til våre barn og unge.