Potsdam diskuterer: skytekvote for ulv – et opphetet toppmøte!

Potsdam diskuterer: skytekvote for ulv – et opphetet toppmøte!

Et av de mest eksplosive temaene på det nåværende ulvetoppmøtet i Brandenburg, som fant sted i Potsdam 11. september 2025, var diskusjonen om en generell skuddkvote for ulv. Hvordan rbb24 rapporterte, beskrev miljøminister Hanka Mittelstädt (SPD) stemningen som konstruktiv, mens Dirk-Henner Wellershoff, president i statens jegerforening, stilte spørsmål ved effektiviteten av toppmøtet og sa at det ikke hadde gjort noen fremgang.

Flertallet av de tilstedeværende ekspertene gikk inn for å tillate målrettet jakt på ulv i visse «inngrepsområder» i stedet for en landsomfattende kvote. Dette kan ha sammenheng med ønsker fra bønder som sliter med angrep fra ulv på beitedyrene deres. Mange aktører krever derfor raske og lite byråkratiske løsninger for «problemulver».

Fyringsmetoder og juridiske endringer

En nyopprettet arbeidsgruppe skal diskutere skytemetoder, og statsråden har forsikret at hun vil følge deres stemme. Målet er å inkludere ulver i statens jaktlov innen utgangen av 2025 eller begynnelsen av 2026. Tidligere miljøstatssekretær Gregor Beyer ba til og med om en skuddrate på mellom 15 og 35 prosent, basert på en estimert ulvebestand på opptil 1600 dyr i hele Tyskland daglige nyheter påpeker. Statens miljøbyrå anslår imidlertid antallet i Brandenburg til å være rundt 500 ulver, med nye tall som snart vil bli offentliggjort.

Mye beveger seg politisk: Den føderale landbruksministeren Alois Rainer (CSU) kunngjorde en avstemning om en endring av den føderale jaktloven, som kan gjøre det mulig å lempe på beskyttelsesstatusen til ulvene i Tyskland slik at de ikke lenger anses som «strengt beskyttet». Da kan ulven snart ikke lenger være det truede ville dyret den tidligere ble ansett for å være.

Protester og motstand

Men miljø- og naturvernforbund med BUND i spissen er tydeligvis imot økt jakt. Statssjef Axel Kruschat gjentar at ulven fortsatt må anses som en verneverdig art. BUND og andre organisasjoner advarer om en brå endring i politisk oppfatning, som de ser på som politisk motivert.

En lidenskapelig bønn om beskyttelse av ulv kommer også fra Jonas Scholz, styreleder i statens saueavlsforbund, som går inn for langsiktig finansiering av beskyttelsestiltak for beitedyr. Det gjenstår å se hvordan de ulike interessene kan forenes og om de ønskede politiske tiltakene faktisk får effekt.

I den bredere diskusjonen om ulvenes ve og vel i Tyskland er spørsmål om bevaring av deres leveområder og tilstrekkelige matforsyninger også av sentral betydning. Det er viktig å finne en pragmatisk måte å håndtere situasjonen på daglige nyheter.

I bakgrunnen er det fortsatt en pessimistisk stemning blant bedrifter i Brandenburg, som klager over høye nivåer av kontroller og er bekymret for trusselen om nedskjæringer. Spørsmålet om ulvejakt er bare et eksempel på de utfordrende sosiale og økonomiske diskusjonene som for tiden foregår i landet.