Luftkvalitetsalarm i Potsdam: Hvor skitten er luften i dag?

Luftkvalitetsalarm i Potsdam: Hvor skitten er luften i dag?

I Potsdam sentrum undersøkes luftkvaliteten nøye. Den 12. september 2025 vil vi, takket være stadig oppdaterte data fra målestasjonene, kunne finne ut hva luften vi puster inn gjør. Et stort fokus her er på finstøv (PM10), hvor grensen er 50 mikrogram per kubikkmeter luft. Denne verdien kan ikke overskrides mer enn 35 ganger per år, som maz-online.des reporter

Men hvordan måles luftkvaliteten egentlig? Den er basert på tre sentrale verdier: fint støv, nitrogendioksid og ozon. Det finnes ulike grenseverdier, fra «veldig dårlig» til «veldig bra». Verdier over 200 μg/m³ for nitrogendioksid er spesielt alarmerende og gir umiddelbart alarmklokkene. Selvfølgelig er også anbefalingene til befolkningen med ulike luftkvaliteter viktige. I kategorien "veldig dårlig" anbefales det å unngå fysisk anstrengelse utendørs.

Aktuelle målinger og helserisiko

Måleverdiene oppdateres hver time og er tilgjengelige for innbyggerne. Rundt 20 minutter etter målingen kan du stikke nesen inn i de vedlikeholdte dataene, selv om de er foreløpige og ikke egnet for videre behandling, som plattformen luftdaten.brandenburg.de tydeliggjør. Det understrekes at endringer er mulige når som helst og de endelige resultatene vil da bli publisert i den årlige luftkvalitetsrapporten.

Antallet for tidlige dødsfall i Europa forårsaket av luftforurensning er imponerende. Det er estimert at det i 2022 var 239 000 dødsfall i EU på grunn av svevestøv, 70 000 fra ozon og 48 000 som følge av nitrogendioksid, ifølge eea.europa.eu. Dette illustrerer nok en gang hvor kritisk situasjonen er med tanke på luftkvaliteten vår.

Et blikk inn i fremtiden

På den positive siden, mellom 2005 og 2022, ble antallet dødsfall på grunn av svevestøv redusert med 45 %. EU har også satt seg som mål å redusere partikkelforurensning med 55 % innen 2030. Nye luftkvalitetsforskrifter har vært i kraft siden 12. september, som er nærmere retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Til tross for disse fremskrittene er luftforurensning fortsatt den største miljømessige helserisikoen i Europa.

Vi kan alle gjøre vårt for å forbedre luftkvaliteten vår. Ved å informere oss om gjeldende verdier og tilpasse atferden vår, for eksempel vårt valg av transport eller forbrukeratferd, har vi potensial til å holde luften ren for fremtidige generasjoner. For en ting er klart: helsen til miljøet vårt og menneskers helse er nært knyttet.