Evers etterlyser sosial reform: Krisen er truet av spareplaner i Berlin!

Evers etterlyser sosial reform: Krisen er truet av spareplaner i Berlin!

Berlins økonomiske situasjon er spent og det får konsekvenser. Finanssenator Stefan Evers (CDU) har tatt til orde for en omfattende reform av velferdsstaten. Bakgrunnen for dette er at lån ikke bare skal brukes til viktige investeringer, men også til sosialhjelp. Med sine krav har Evers som mål å skape et system som holder sosiale kostnader innenfor et akseptabelt område. Han trekker fram eksempler som pleiehjelp, integrering og ungdomsvelferd. Han klager over at den komplekse rettssituasjonen i sosialsektoren bare gjør situasjonen verre. «Vi må takle standardene», sier Evers, og refererer ikke bare til de høye kravene til databeskyttelse og forbrukerbeskyttelse, men advarer også om «lammelse» og «eksploderende kostnader» som følge av disse kravene. Han etterlyser en reduksjon i de såkalte tyske gullstandardene for å fortsatt kunne handle i fremtiden. Temaene som tas opp er tatt i betraktning Uckermark kurer og bringer de mest presserende poengene til tabellen.

Men dette er ikke de eneste utfordringene Berlin nå står overfor. Senatet planlegger innsparinger i det nåværende og kommende budsjettet, som særlig vil ramme sosiale institusjoner. I følge det rbb24 Representanter for sosiale foreninger rapporterer at de første effektene av disse besparelsene allerede er merkbare. De planlagte tilskuddene i budsjettforslaget er vesentlig lavere enn tidligere og bør snarest revurderes. Områder som hjemløsehjelp, støtte til migranter og reintegrering av lovbrytere er særlig berørt. Enkelte steder diskuteres det allerede nedbemanninger, og det er ikke uvanlig at sosiale institusjoner er på randen av konkurs.

Presset på sosiale institusjoner øker

Den økonomiske situasjonen i delstaten Berlin er komplisert. Et underskudd i statskassen, økende personalkostnader og fallende skatteinntekter driver kuttene. Kuttene, som utgjør 3 milliarder euro i dagens dobbeltbudsjett, er bare begynnelsen; Ytterligere besparelser på rundt 1,6 milliarder euro er planlagt i 2026 og 2027. Sosiale foreninger etterlyser derfor langsiktig finansiering med faste beløp eller tjenesteavtaler for å redusere administrative kostnader. Nåværende estimater indikerer at 30 til 40 % av midlene øremerket til sosiale prosjekter brukes kun til administrasjonen. Slik sett har sosialsenator Cansel Kiziltepe varslet at en arbeidsgruppe vil utvikle tiltak for å redusere byråkratikostnadene, som skal presenteres allerede i mars 2025.

Samlet tegner det seg et bilde av usikkerhet og behovet for reformer i Berlins sosiale sektor. Den pågående diskusjonen om sparing og strukturen i velferdsstaten må snarest komme i fokus for endelig å yte rettferdighet til utfordringene sosialtjenesten står overfor. Det gjenstår å se om de nødvendige reformene kan tre i kraft raskt nok til å stoppe den forestående lammelsen og skyhøye kostnadene.