Tysklands økonomiske krise: Merz under press foran økonomisk prognose!

Tysklands økonomiske krise: Merz under press foran økonomisk prognose!

Den tyske økonomiske sektoren står overfor et kritisk vendepunkt, og ikke for første gang. Torsdag forventer kansler Friedrich Merz de etterlengtede økonomiske tallene fra Federal Statistical Office for tredje kvartal. Dette resultatet kan sees på som en uoffisiell delrapport for Merz-regjeringen. Den tyske økonomien er for tiden inne i sin lengste krise, noe som skaper bekymringslinjer i ansiktene til investorer og befolkningen. Ifølge Bild.de, har produksjonen falt jevnt siden 2023 og arbeidsledigheten nådde en ti år høy på 3 millioner i august. Disse alarmerende tallene er et resultat av stagnerende bruttonasjonalprodukt (BNP), som har holdt seg på samme nivå siden 2018, med et kort fall under Corona-pandemien.

Resultatene fra de økonomiske instituttene tegner et dystert bilde: Kiel IfW har senket vekstprognosen for 2025 til magre 0,1 %, mens Ifo Institute gir et lignende bilde og antar en vekst på bare 0,2 % for samme år. En veldig klar indikasjon på at de økonomiske omstendighetene ikke bare vil ordne seg. Oppfordringene til omfattende reformer blir stadig sterkere – et konsept som bør presenteres senest våren 2026, slik Ifo-president Clemens Fuest krever.

Alarmerende utvikling

Ifølge Bundesbank er behovet for omfattende investeringer i en utslippsnøytral økonomi åpenbart. For å oppnå klimanøytralitet innen 2045 er det nødvendig med ytterligere investeringer på rundt 130 milliarder euro årlig, noe som tilsvarer rundt 4 % av BNP. Det kan virke som mye, men de politiske rammene er uklare og kan komplisere situasjonen ytterligere. I tillegg kan økte energikostnader på grunn av CO₂-prising ha en negativ innvirkning, noe som kan dempe produksjon og investeringer, iht. Bundesbank.

Selv selskapenes forventninger er ambivalente: Mens over to femdeler forventer at investeringene forblir uendret eller øker mellom 2027 og 2029, frykter andre en nedgang. Usikkerheten knyttet til klimarelatert utvikling kan påvirke produktiviteten – et bekymringsfullt aspekt for hele industrien.

Politikkens rolle

Den politiske debatten dreier seg først og fremst om økonomiske reformer og nødvendig reduksjon av byråkratiet, spesielt på områder som CO₂-dokumentasjon og strenge minstelønnsreguleringer. CDUs generalsekretær Carsten Linnemann understreker mellomstore bedrifters rolle og behovet for å gi bedrifter en god hånd gjennom mindre byråkrati. Å stanse mødres pensjoner og unngå økte bidrag står på agendaen, og det samme er å lette byrden for bedriftene. Dette kan utgjøre opptil 146 milliarder euro i ekstra velstand hvis disse trinnene implementeres effektivt.

Med tanke på det internasjonale rammeverket settes det også i økende grad fokus på eksportindustrien. USAs tollsatser på varer fra Tyskland legger ytterligere press på situasjonen. USA, som den viktigste kjøperen av tyske varer, representerer et betydelig hinder med 15 % tollsatser, som setter konkurranseevnen i fare – en omstendighet som instituttene ser på som et sentralt problem for den tyske økonomien, som [Tagesschau.de](https://www.tagesschau.de/wirtschaft/konjunktur/konjunkturprognosen-wir Growth-100.html) rapporter.

I disse vanskelige tider blir spørsmålet mer og mer påtrengende: Hvordan vil politikerne reagere? Stillingen kan føre til ytterligere stagnasjon, og føre til tap av befolkningen samtidig som usikkerheten om fremtidige investeringer og jobbstabilitet øker. De kommende dagene, og spesielt torsdagen, kan bli avgjørende for i hvilken retning Tysklands økonomiske fremtid vil utvikle seg.