Fredsorden kreves: DGB advarer mot rekordkonflikter i 2025!

Fredsorden kreves: DGB advarer mot rekordkonflikter i 2025!

Den 17. juli 2025 står vi overfor en urovekkende virkelighet: et rekordantall væpnede konflikter er ventet siden slutten av andre verdenskrig. Det tyske fagforbundet (DGB) og dets medlemsforbund ber derfor om en snarlig reorientering av freds- og sikkerhetsordenen innenfor rammen av FN. De understreker behovet for multilaterale konfliktløsninger som er avhengig av diplomati og kriseforebygging. For dem er de ukrenkelige hjørnesteinene i en regelbasert internasjonal orden forbudet mot makt i henhold til folkeretten, staters suverene likhet og folks selvbestemmelse. I følge dgb.de, er disse tilnærmingene avgjørende for å håndtere den spente geopolitiske situasjonen.

Som den nåværende situasjonen viser, er effektene av krig og konflikt ødeleggende. Over 200 000 dødsfall og 120 millioner mennesker som mister hjemmene sine tegner et dystert bilde. Barn, som ofte regnes som de "glemte ofrene" i kriseområder, er spesielt rammet. DGB krever blant annet at ekstra militærutgifter ikke må gå på bekostning av sosiale programmer. Det reises med rette spørsmål med hensyn til den planlagte økningen i forsvarsutgiftene til fem prosent av bruttonasjonalproduktet – dette vil utgjøre nesten halvparten av hele det føderale budsjettet. I stedet bør det fokuseres mer på sosiale investeringer og diplomatiske initiativ.

FNs rolle

En sentral aktør innen fredsbevaring er FN, som siden stiftelsen i 1945 har formulert oppfordringen om å opprettholde folkeretten og sikre verdensfred. FN har i dag 193 medlemsland, og deres sikkerhetsråd har hovedansvaret for å opprettholde verdensfreden, som beskrevet i artikkel 24 i FN-pakten. Men utfordringene er store. Det har ikke vært nye fredsbevarende oppdrag det siste tiåret, mens konflikter som den i Ukraina fortsetter å eskalere. Spenningen i Midtøsten, spesielt mellom Israel og Iran, øker også. Sikkerhetsrådet, som bare kan ta militære aksjoner med samtykke fra alle faste medlemmer, er ofte komplisert av vetorettigheter og store maktinteresser, noe som legger en belastning på troverdigheten til fredsoppdrag, som bpb.de notes.

Et annet eksempel er situasjonen i konfliktområder som Myanmar eller Sahel-regionen, hvor menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser er utbredt. Dette øker ansvaret til det internasjonale samfunnet, spesielt EU- og NATO-landene, som risikerer å bli stormakters brikke. Mens FNs regelverk om forbud mot vold under folkeretten gir en klar struktur, slår logikken til de sterkere i økende grad i kraft, krever deutschlandfunk.de og politikken må derfor møte nåtidens utfordringer.

En oppfordring til klimabevissthet

Med tanke på de forestående katastrofene, er innsatsen for å skape en fredelig og rettferdig verden mer presserende enn noen gang. DGB gjør det klart at Tyskland må styrke sin uavhengige rolle som en internasjonal fredsskapende makt og arbeide for å få slutt på den nåværende opprustningsspiralen. Det kreves også en forpliktelse til å forsvare det liberale demokratiet og den sosiale markedsøkonomien. Våpenutgifter som går på bekostning av sosiale programmer svekker både forsvarsevne og demokrati på lang sikt.

Oppsummert ber fagforeningene om en tilbakevending til verdiene i FN-pakten og prinsippene i sluttakten til konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa (CSSE) for å finne en vei til en fredspolitikk som ikke bare tar hensyn til tidligere konflikter, men som også gir et glimt av en bedre fremtid og stabilitet i verden.