Klimafond: Tyskland planlegger milliarder til sosial utjevning fra 2026!

Klimafond: Tyskland planlegger milliarder til sosial utjevning fra 2026!

30. juni 2025 vil EUs medlemsland være under press: De skal levere planer for implementeringen av det nye klimasosialfondet til EU-kommisjonen. Det føderale miljødepartementet forklarer at spesielt Tyskland og mange andre land trenger mer tid til å koordinere med miljø-, sosial- og forbrukervernforeninger. Den føderale regjeringens mål er klart: å presentere planen i år og dermed få godkjenning fra EU-kommisjonen så raskt som mulig. Dette er en del av et større initiativ for å bekjempe klimaendringene, der Tyskland vil ha EU-midler verdt 5,3 milliarder euro.

Men hvordan fungerer det egentlig? Klimasosialfondet er utformet som en solidaritetsmekanisme for sosialt å dempe belastningene fra prising av kvotehandel for varme og transport (ETS 2). Totalt vil opptil 65 milliarder euro være tilgjengelig fra 2026 til 2032, hvorav Tyskland kan motta 8 % og ytterligere 1,77 milliarder euro i nasjonal medfinansiering. Det utgjør totalt rundt 7,1 milliarder euro for landet over syv år. Det er viktig å merke seg at midlene er «prestasjonsbaserte» og kun flyter hvis visse milepæler nås, noe som øker ansvaret og mobiliseringen til land.

Veien til sosialt rettferdig klimapolitikk

Et sentralt punkt i Klimasosialfondet er å hjelpe husholdninger, transportbrukere og spesielt små bedrifter med å gå over til fossilfrie alternativer og forberede seg på stigende CO2-priser. Tyskland har strukket de økonomiske ressursene med fremsyn og vil senere få dem tilbake fra EU. Dette krever imidlertid nøye planlegging og gjennomføring av sosiale støtteprogrammer fra 2026.

Samtidig er det en ny studie som tar for seg den planlagte utvidelsen av europeisk kvotehandel (ETS II) til transport og bygninger for 2027. Dette vil potensielt føre til høyere og svingende CO2-priser. Studien, på oppdrag fra Climate Alliance Germany, anbefaler derfor å heve den nasjonale CO2-prisbanen før innføringen av ETS II og å innføre en nasjonal minstepris. Dette skal ikke bare sikre mer planlegging, men også skape sosial balanse for lavinntektshusholdninger og støtte dem.

Ekspertuttalelser og krav

Resultatene av studien ble kommentert av ulike eksperter. Stefanie Langkamp fra Klimaalliansen Tyskland understreker behovet for en samlet pakke for overgangen til CO2-prising. Oldag Caspar fra Germanwatch påpeker det presserende behovet for tiltak for å forberede veksten i CO2-prisene. Dr. Jan-Dirk Döhling fra Institutt for kirke og samfunn etterlyser implementering av klimapenger for å kunne tilby målrettet støtte til lavinntektshusholdninger. Maria Loheide fra Diakonie Deutschland er også tydelig for en nasjonal klimasosial plan for å lette belastningene.

Alt i alt viser det at implementeringen av Klimasosialfondet og den planlagte utvidelsen av kvotehandelen står overfor store utfordringer, men også muligheter. Hvordan den føderale regjeringen og EU vil overvinne utfordringene gjenstår å se, men én ting er sikkert: sosial balanse må være en sentral komponent i enhver klimavernstrategi.

For en omfattende oversikt og ytterligere informasjon, er det verdt å ta en titt på de originale kildene og studiene: BMUV, Klima-Allianz Diakonie.