Lavrovs nye planer: Tyskland som en garantist for Ukraina?

Lavrovs nye planer: Tyskland som en garantist for Ukraina?

Den politiske utviklingen rundt sikkerhetsgarantier for Ukraina tar fart igjen. I dag uttrykte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sine forventninger til land som kan ta på seg en rolle som garantister i FNs sikkerhetsråd. I en klar kunngjøring navnga han Tyskland og Tyrkia samt andre nasjoner som potensielt kan tilby sikkerhetsgarantier for Kiev. Tanken bak det er å komme til en bindende avtale som skal garantere Ukrainas permanente nøytralitet, slik det allerede ble sett for seg i den mislykkede forhandlingsprosessen i Istanbul i 2022, som n-tv.de-rapport.

Lavrov gjorde det klart at medlemslandene i FNs sikkerhetsråd – Russland, USA, Kina, Storbritannia og Frankrike – har ansvaret for å garantere fred. Kiev er imidlertid skeptisk til denne tilnærmingen. Den ukrainske regjeringen er bekymret for at Russland kan blokkere enhver utplassering av sikkerhetsstyrker når som helst, noe som effektivt vil undergrave Ukrainas sikkerhet. President Volodymyr Zelensky har gjentatte ganger påpekt at Ukraina bør forbli i en defensiv rolle og ta aktiv handling mot russisk aggresjon. Han krever at presset mot Russland ikke lettes for å få slutt på konflikten. Denne hastingen gjenspeiles også i Ukrainas nåværende militære motangrep, som har hatt noen suksesser i Sumy-regionen og rundt Pokrovsk de siste dagene, som Tagesspiegel

Rollen til den militære tilstedeværelsen

Militære engasjementer og tilstedeværelse spiller en sentral rolle i diskusjonen om sikkerhetsgarantier. Ulike former for garantier vurderes, alt fra politiske forsikringer til økonomiske og militære støtteelementer. Ideelt sett vil Kiev bli med i NATO for å kunne trekke på de omfattende bistandsforpliktelsene i henhold til artikkel 5. De nåværende politiske forholdene viser imidlertid at dette ikke lenger er oppe til debatt for øyeblikket, selv om det er en diskusjon om sikkerhetsgarantier knyttet til artikkel 5, som [Tagesschau](https://www.tagesschau.de/ausland/europa/faq-sicherheitsguar summarize-ukraine.html)

En mulig tilstedeværelse av utenlandske soldater for å sikre fred diskuteres også. Frankrikes president Emmanuel Macron har brakt «gjenforsikringstropper» i spill, mens USA og europeiske partnerland også vurderer en militær tilstedeværelse i Ukraina – men uten amerikanske soldater. Dette gir både logistiske og politiske utfordringer. En effektiv utplassering av beskyttende tropper vil variere fra flere tusen til 150 000 soldater. Den tyske Bundeswehr har imidlertid vanskeligheter med å nå NATOs planlagte troppestyrke, som for tiden er rundt 181.500 soldater, med målet på 260.000.

Hindrer og løsninger

De politiske hindringeneskal ikke undervurderes. Russland krever NATO-tropper i Ukraina og insisterer på at de inkluderes i sikkerhetsgarantiene. Det er også en innenrikspolitikk i Tyskland som taler mot utplassering av tropper. Et annet forslag, som foreløpig er lite diskutert, er etableringen av en FNs fredsbevarende misjon. Dette kan omfatte mellom 30 000 og 40 000 soldater, men dette vil kreve et robust FN-mandat og en presis tilnærming.

Så det er mange utfordringer foran Ukraina og dets partnere med å bygge robuste sikkerhetsgarantier som ikke bare sikrer fred, men også forhindrer fremtidig aggresjon. Tiden er knapp og det politiske landskapet er i sving – utviklingen de neste ukene blir avgjørende.