Indre byer i Mecklenburg-Vorpommern: fremtid eller utryddelse?

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Tomme indre byer i Mecklenburg-Vorpommern: årsaker, prognoser og mulige løsninger - diskusjon 10. november i Demmin.

Leere Innenstädte in Mecklenburg-Vorpommern: Ursachen, Prognosen und Lösungsansätze – Diskussion am 10. November in Demmin.
Tomme indre byer i Mecklenburg-Vorpommern: årsaker, prognoser og mulige løsninger - diskusjon 10. november i Demmin.

Indre byer i Mecklenburg-Vorpommern: fremtid eller utryddelse?

De siste årene har mange bysentrum i Tyskland slitt med en bekymringsfull situasjon: tomme butikker og ubrukte handlegater er ikke uvanlig. Fremtiden til disse sentrale handelssentrene blir stadig mer tvilsom, spesielt i små og mellomstore byer i Mecklenburg-Vorpommern. Som NDR-redaksjonen rapportert, kan årsakene til nedgangen sees i en rekke faktorer. Netthandel, kjøpesentre i utkanten av byen, krympende befolkningstall og endrede forbruksvaner påvirker stasjonær detaljhandel.

Gitt denne utviklingen spår forskerne at tradisjonen med bysentra snart kan være en saga blott. En nytenkning er viktig: det trengs nye ideer for å gjøre indre byer mer attraktive igjen. Det er avgjørende at kommuner, næringsliv og befolkning samarbeider for å finne løsninger. Denne uken, nærmere bestemt 10. november, vil fremtiden til bysentra bli diskutert på en NDR "Talk on Site" i Demmin. Det sentrale spørsmålet er: Har våre indre byer fortsatt en fremtid?

En titt på tallene

Statista har samlet interessante data om plassering av bysentra. Statista påpeker at stengingen av 47 Galeria-Karstadt-Kaufhof-filialer i juni 2023 er et varseltegn. Og dette er ikke et enkelttilfelle: Det er allerede varslet ytterligere stenginger for januar 2024. Denne utviklingen er en del av en større omveltning innen detaljhandel som er preget av et langsiktig tap av attraktivitet i bysentra.

En avgjørende faktor er den endrede forbrukeratferden til den yngre generasjonen. I følge undersøkelsene falt andelen personer under 30 som verdsetter sentrum som shoppingsted fra 75 % i 2015 til kun 40 % i 2021. Koronakrisen har økt denne negative trenden ytterligere. «Doughnut-effekten», som beskriver skiftet i forbruk fra bysentra til forstedene, blir i økende grad sett av eksperter som en trussel mot inntektene til sentrumsbedrifter.

Fremtidens muligheter

Men det er håp: 45 % av de spurte ønsker fortsatt steder å bo og møte venner i bykjernene. Mange forbrukere drømmer om en blanding av funksjoner som kombinerer shopping med bo, arbeid, servering og fritid. Og handlefunksjonen er ikke helt etterlatt: hverdagsprodukter, spesielt dagligvarer, foretrekkes fortsatt å kjøpes i stasjonære butikker. Utfordringen for byplanleggere og forhandlere er å møte behovene til et samfunn i endring.

Noen diskusjoner om fremtidig utforming av indre byer foregår også som en del av NDR-programmet. I nyhetene på NDR 1 Radio MV påpekes det gjentatte ganger kravene om bedre oppholdskvalitet. Hvis folk stemte på fremtiden til sine bysentra, kunne neppe alternativene vært mer motstridende: Ja, med nye ideer og politisk vilje; kanskje, men bare med raske endringer; eller nei, indre byers tidsalder er over.

Men politikk spiller en avgjørende rolle og må være aktivt med for å finne veier ut av krisen. De kommende ukene og månedene er avgjørende for å gi de beleirede indre byene et nytt perspektiv. Aktørene i byene oppfordres til å holde dialog og samarbeide om en løsning slik at indre byer ikke bare kan overleve, men også utvikle seg videre.