Merkel forsvarer lave forsvarsutgifter: fred i stedet for krig!

Merkel forsvarer lave forsvarsutgifter: fred i stedet for krig!

Tirsdag kveld fant et spennende sceneprat av RND sted i Schwerin, hvor tidligere kansler Angela Merkel (CDU) var gjest. I en tid da diskusjonen om forsvarsutgifter og NATOs retningslinjer er høyaktuell, forsvarte hun nedgangen i tyske militærutgifter de siste to tiårene. Merkel forklarte at å bruke 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar ville ha gjort gjenoppbyggingen av de nye føderale statene vanskeligere. Denne uttalelsen illustrerer hvor kompleks debatten rundt våpenfinansiering er og hvilke historiske kontekster som spiller inn her.

Spesielt bemerkelsesverdig var Merkels referanse til "fredsutbyttet", som gjorde økonomisk styring lettere for henne på 1990-tallet. Hun gjorde det klart at den negative oppfatningen av lave militærutgifter som en stor fiasko ikke var berettiget. Dette skjer på bakgrunn av at NATO-landene nå har bestemt seg for å øke forsvarsutgiftene til fem prosent av BNP innen 2035 – en klar indikator på den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, provosert av reaksjonene på Ukraina-konflikten og Russlands aggressive utenrikspolitikk.

NATO-krav og tysk forsvar

De nye NATO-retningslinjene slår fast at medlemslandene nå skal bruke 3,5 prosent på forsvar og ytterligere 1,5 prosent på forsvarsrelatert infrastruktur. Dette markerer en betydelig økning fra det forrige to prosentmålet, som først ble gjort bindende i 2014. Disse retningslinjene ble vedtatt på NATO-toppmøtet i Haag, der statsoverhodene ble enige om de økende truslene fra Russland, spesielt etter invasjonen av Ukraina i 2022, som Det melder ZDF.

Tyskland planlegger å doble forsvarsutgiftene til 153 milliarder euro innen 2029 – en plan som tilsvarer rundt tre prosent av BNP. Kansler Friedrich Merz påpekte at denne økningen ikke skjer av lydighet mot krav fra USA, slik som Donald Trump har stilt. Det er snarere et nødvendig svar på dagens sikkerhetsutfordringer. Merz har også bedt om strengere sanksjoner mot Russland og understreket viktigheten av et tettere samarbeid mellom de hemmelige tjenestene.

Standpunkter og politisk diskusjon

Merkel tok avstand fra retorikken til nåværende forsvarsminister Boris Pistorius (SPD), som krever at Tyskland må bli «krigsklare». I stedet tar Merkel til orde for en "fredsskapende" tilnærming, som hun ser på som hjørnesteinen i et sterkt forsvar. "Krigen i Ukraina kan ikke ende uten dialog," understreket hun, og understreket behovet for å holde samtaler med Russland. Dette synet kan sees på som kontraproduktivt, gitt den forverrede situasjonen og de store inntektene som NATO står overfor fra å øke sine medlemsutgifter.

Likevel er den generelle stemningen blant NATO-landene fortsatt blandet. Land som Polen og Estland bruker allerede godt over to prosent-målet og viser dermed et høyt engasjement. Den tsjekkiske statsministeren Fiala har til og med innledet diskusjoner om en økning til 3 prosent. Denne utviklingen illustrerer hvor urolige NATO-partnere er med tanke på de nåværende geopolitiske utfordringene. En titt på Forbundsrepublikkens perspektiv viser også at den tyske regjeringen anslår tyske forsvarsutgifter i 2024 til 2,12 prosent av BNP, noe som tilskrives bruken av spesielle eiendeler – et skritt i riktig retning, men ennå ikke nok til å oppfylle NATOs nye krav fullt ut.

Samlet sett er diskusjonen om forsvarsutgifter dyp og viser variasjonene i politiske holdninger mellom stabilitet gjennom bevæpning og behov for dialog. Angela Merkels klare bønn om diplomatisk fornyelse, selv i en tid da sikkerheten i Europa settes på prøve mer enn noen gang. Så debatten er langt fra over og det gjenstår å se hvordan de utestående tiltakene vil påvirke Europas sikkerhetsarkitektur.