Merkel forsvarer lave forsvarsutgifter: fred i stedet for krig!

Merkel forsvarer lave forsvarsutgifter: fred i stedet for krig!

Schwerin, Deutschland - Tirsdag kveld fant en spennende scenesnakk fra RND sted i Schwerin, der den tidligere kansleren Angela Merkel (CDU) var gjest. I en tid da diskusjonen om forsvarsutgifter og NATO -retningslinjene er svært aktuelle, forsvarte hun nedgangen i tyske militære utgifter de siste to tiårene. Merkel forklarte at en utgiftssats på 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) til forsvar ville ha gjort det vanskelig å gjenskape de nye føderale statene. Denne uttalelsen illustrerer hvor kompleks debatten om våpenfinansiering er og hvilke historiske kontekster som spiller en rolle her.

Spesielt bemerkelsesverdig var Merkels henvisning til "fredsutbyttet", noe som gjorde det lettere for dem på 1990 -tallet. Hun gjorde det klart at den negative oppfatningen av lave militære utgifter ikke var berettiget som stor fiasko. Dette gjøres på bakgrunn av at NATO-statene nå har bestemt seg for å øke forsvarsutgiftene til fem prosent av BNP innen 2035-A Clear Indicator på den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, provosert av reaksjonene på Ukraina-konflikten og Russlands aggressive utenrikspolitikk.

NATO -krav og tysk forsvar

De nye NATO-kravene bestemmer at medlemslandene nå skal bruke 3,5 prosent på forsvar og ytterligere 1,5 prosent for forsvarsrelevant infrastruktur. Dette markerer en betydelig økning i det foregående to prosentmålet, som bare var bindende i 2014. Disse retningslinjene ble avgjort på NATO -toppmøtet i Haag, der statssjefene ble enige om de voksende truslene fra Russland, spesielt etter Ukraina mars 2022, for eksempel zdf rapporter .

Tyskland planlegger å doble forsvarsutgiftene med 203 milliarder innen 2029 - et prosjekt som tilsvarer rundt tre prosent av BNP. Kansler Friedrich Merz påpekte at denne økningen ikke skjer fra lydighet til påstander fra USA, som å bli reist av Donald Trump. Snarere er det en nødvendig reaksjon på de nåværende sikkerhetsutfordringene. Merz krevde også skarpere sanksjoner mot Russland og la vekt på hvor viktig tettere samarbeid mellom de hemmelige tjenestene er.

posisjoner og politisk diskusjon

Merkel distanserte seg fra retorikken til den nåværende forsvarsminister Boris Pistorius (SPD), som krever at Tyskland må bli "krigføring". I stedet tar Merkel til orde for en tilnærming til "fred", som hun ser på som hjørnesteinen i et sterkt forsvar. "Krigen i Ukraina kan ikke ende uten dialog," understreket hun og understreket behovet for å ha samtaler med Russland. Dette synet kan betraktes som kontraproduktivt, gitt den intensiverende situasjonen og den omfattende inntekten som NATO truer med å øke medlemsutgiftene.

Likevel forblir den generelle stemningen blandet blant NATO -landene. Land som Polen og Estland er allerede langt utenfor de to prosentmålene og viser dermed et høyt engasjementsnivå. Den tsjekkiske statsministeren Fiala har til og med stimulert diskusjoner om en økning til 3 prosent. Denne utviklingen illustrerer hvordan uoppgjorte NATO -partnere vurderer de nåværende geopolitiske utfordringene. En titt på den føderale republikkens perspektiv viser også at de tyske forsvarsutgiftene i 2024 fra den føderale regjeringens side er estimert til å være 2,12 prosent av BIP, som tilskrives bruken av spesielle midler - ett trinn i riktig retning, men ennå ikke nok til å oppfylle de nye kravene til NATO fullstendig.

Totalt sett er diskusjonen om forsvarsutgifter dyp og viser variasjonene i den politiske holdningen mellom stabilitet gjennom rustning og behovet for dialog. Angela Merkel tar tydelig til orde for diplomatisk fornyelse, selv i en tid der sikkerhet i Europa er mer enn noen gang under testen. Så debatten er langt fra over, og det gjenstår å se hvordan de enestående tiltakene vil påvirke sikkerhetsarkitekturen i Europa.