Etter 60 år: Kystvernet annonserer populær campingplass på Rügen!
En langtidsbobil på Rügen får oppsigelse etter nesten 60 år. Konflikt om kystverntiltak og nostalgi.

Etter 60 år: Kystvernet annonserer populær campingplass på Rügen!
Peter Wulff, 74 år gammel, er en sann kjenner av «Wildwood-campingplassen» nær Zicker på Rügen. Der har han tilbrakt sommerferien i 59 år, og startet med telt og sovepose, og siden kommunismens fall har han funnet sitt hjem som fast bobil ved vannet. Men denne tradisjonen kunne nå ta brått slutt. En dag etter bursdagen hans mottok Wulff en e-post som sa opp campingkontrakten hans for 2026-sesongen. Han har frist til 31. oktober på å rydde ut og demontere campingvognen. «Jeg er redd jeg ikke klarer å bli kvitt alt ordentlig på denne korte tiden,» klager han.
Den følelsesmessige tilknytningen til campingplassen er sterk for Wulff. "Vi har investert rundt 25 000 euro i løpet av årene," sier han mens han mimrer. Familiefeiringer og utallige feriedager er knyttet til dette stedet. Men oppsigelsen reiser spørsmål – Wulff mistenker at hemmelige lister over brudd på nettstedets regler spiller en rolle. Plassleder, Benjamin Ruth, avviser disse påstandene ved å påpeke at brudd er dokumentert slik at advarsler kan gis ved behov.
Kystvernet og dets konsekvenser
For Ruth er situasjonen klar: "Demontering av steder er nødvendig på grunn av kystverntiltak." Totalt ni bobiler må flytte. I Wulffs øyne er en av de alternative stedene som tilbys rett og slett uegnet fordi den jevnlig oversvømmes. Ruth ser annerledes på dette og understreker at det ikke ble tilbudt noe infisert sted.
Håndteringen av oppsigelsen reiser også juridiske spørsmål. Generelt er det lurt å sende inn oppsigelsen skriftlig for å få bevis. Dette er en vanlig praksis som også er håndterlig for faste parkeringsplasser. Fristene for avbestilling kan variere avhengig av campingplassen og er vanligvis mellom tre måneder og et år. Hvis de har spørsmål, bør bobiler kontakte operatøren direkte.
En bittersøt slutt
Utsiktene til at dette kan være Wulffs siste ferie på Zudar-halvøya er smertefull. "Jeg vil ikke begynne på nytt et annet sted," sier han med et sukk. Avslaget på de tilbudte lokalene og den begjærte utkastelsen etter kort varsel gjør ham misfornøyd. "Dette er ikke den typen farvel jeg ønsket," fortsatte Wulff.
For langtidscampere er situasjonen klar – de foretrekker å gjøre endringer i sitt eget tempo. De harde realitetene med kystvern og arealforvaltning, som ved første øyekast ser ut til å være regler, er i realiteten ofte mellommenneskelige beslutninger med følelsesmessig tyngde. Wulff og familien hans står nå overfor dilemmaet med å slippe de siste sporene av sin elskede campingplass i bølgene.
Peter Wulffs historie illustrerer hvordan campingplasser ofte ikke bare er steder for avslapning, men også et hjem for minner og tradisjoner. Det gjenstår å se hvor mange andre i lignende situasjoner som må overvinne utfordringene med avreise og nye begynnelser.