NATO-toppmøte: Tysklands Bundeswehr står overfor historisk omstrukturering!
NATO-toppmøte 2025 i Haag: Tyskland står overfor militære utfordringer og trenger flere soldater og moderniserte strukturer.

NATO-toppmøte: Tysklands Bundeswehr står overfor historisk omstrukturering!
24. juni 2025 møtes NATO i Haag for å sette den avgjørende kursen for medlemslandenes militære fremtid. Fokus er på nye militære mål som skal ta hensyn til kravene i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Høyt daglige nyheter Å øke militære krav med gjennomsnittlig en tredjedel er et sentralt tema. For Bundeswehr betyr dette omfattende endringer for å møte de nye utfordringene.
Den planlagte troppestyrken på rundt 200 000 soldater er ikke nok foran og bak. Forsvarsminister Boris Pistorius ser et behov for rundt 260.000 soldater. Debatten om gjeninnføring av obligatorisk militærtjeneste tiltar, mens dagens koalisjonsavtale legger opp til frivillig tjeneste. Imidlertid kan obligatoriske elementer snart diskuteres for å oppfylle kravene.
Omfattende militære reformer nødvendig
Militæranalytiker Gustav Gressel gjør det klart at europeiske land vil måtte opprettholde sine egne militære kapasiteter i fremtiden. Dette har særlig å gjøre med underskuddene i Bundeswehr. Høyt NZZ Det er et presserende behov for å ta igjen på områder som rekognosering, kommunikasjon, tanking av fly og satellitt-rekognosering.
Bundeswehr trenger ikke bare flere soldater, men også mye nytt utstyr og infrastruktur. Styrken har i dag rundt 62.000 soldater til rådighet, men det trengs titusenvis flere for å møte de høye kravene. Tyskland planlegger også å stasjonere kamptropper i Litauen innen 2027. Dette anses også som nødvendig gitt den mer spente sikkerhetssituasjonen.
Økonomiske krav øker
I fremtiden forventer NATO at medlemslandene, spesielt Tyskland, øker forsvarsbudsjettene til 5 prosent av bruttonasjonalproduktet. Dette vil bety rundt 215 milliarder euro for Tyskland, basert på forrige års BNP. NATOs generalsekretær Ruttes forslag legger opp til en fordeling på 3,5 prosent av utgiftene til tradisjonelt forsvar og 1,5 prosent for forsvarsrelaterte utgifter. Disse inkluderer blant annet infrastruktur, cybersikkerhet og digitalisering, som også nevnt.
Bundeswehrs nåværende infrastruktur viser seg å være utilstrekkelig, ettersom mange brakker har blitt stengt eller tillatt å forfalle. For å bygge de akutt nødvendige nye brakkene og depotene må planleggingsprosedyrene forkortes og anbudene forenkles. Forsvarsminister Pistorius anslår at det trengs opptil 460 000 soldater for den aktive styrken alene, selv om en stor andel av de nåværende 180 000 aktive soldatene for tiden er savnet.
Samlet sett står ikke Bundeswehr bare overfor modernisering, men også en systemendring som kan få vidtrekkende konsekvenser for militær sikkerhet i Europa. En stor endring i Europas militære landskap er nært forestående, noe som kan bety at Tyskland står overfor oppgaver som minner om Vest-Tysklands opprustning i 1955.
Diskusjonene rundt militærutgifter og reformer innen Bundeswehr er derfor ikke bare av nasjonal, men også av internasjonal betydning. Presset fra USA og NATO øker, og skiltene peker mot omfattende reformer og innovasjoner i tysk forsvarspolitikk.