Rehlinger og det kontroversielle SPD-manifestet: fred eller regresjon?

Rehlinger og det kontroversielle SPD-manifestet: fred eller regresjon?

I det tyske politiske landskapet skaper et nytt manifest innen SPD begeistring og kontroversielle debatter. Den 11. juni 2025 publiserte fremtredende sosialdemokrater, inkludert Ralf Stegner og Rolf Mützenich, et dokument som ba om en grunnleggende kurskorrigering i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Målet med dette manifestet er en tilbakevending til politikken med avspenning og dialog med Russland, som er en delikat sak gitt de pågående spenningene og krigen i Ukraina. Anke Rehlinger, statsminister i Saarland og nestleder i SPD, kommenterte denne saken og forklarte at hun ikke var en av tilhengerne av manifestet. Hun hadde ikke blitt informert om at et slikt manifest ble diskutert og ville trolig ikke ha signert, melder [Welt]().

Rehlinger understreker behovet for at SPD skal forholde seg til et bredt spekter av meninger. Dette skal ifølge henne være legitimt innad i partiet – selv om hun personlig ikke deler manifestets synspunkter. Hun forklarer videre at Russland under Vladimir Putin foreløpig ikke er en pålitelig samtalepartner. Likevel ser hun viktigheten av å offentlig debattere fredspolitikk, i likhet med diskusjonene som fant sted på 80-tallet. Med tanke på det kommende partikonferansevalget, mener Rehlinger det er avgjørende at SPD finner en klar, samlet posisjon for å få ny styrke.

Motstand mot manifestet

Det er imidlertid ikke bare Anke Rehlinger sin mening som stiller spørsmål ved manifestet. Forsvarsminister Boris Pistorius beskrev dokumentet som en «virkelighetsfornektelse». I tillegg ser Adis Ahmetovic, utenrikspolitisk talsmann for SPDs parlamentariske gruppe, innholdet i manifestet som mer enn tvilsomt. Freds- og konfliktforsker Thorsten Bonacker understreker at manifestet er skrevet i den kalde krigens ånd og at nedrustning ikke anses som fornuftig i dagens geopolitiske situasjon. En annen kritiker, journalist Gordon Repinski, ser på manifestet som et angrep på Lars Klingbeil, som ønsker å posisjonere seg som kanslerkandidat; den viser at balansen innenfor SPD mellom styrkene til kansler Olaf Scholz og de venstreorienterte tilhengerne av manifestet har svekket seg, som han uttaler i [ZDF]().

Fredspolitikk og internasjonalt ansvar

Diskursen om fred og utenrikspolitikk i Tyskland er ikke ny. SPD har alltid posisjonert seg som en forkjemper for en restriktiv våpeneksportpolitikk og etterlyser åpenhetstiltak for våpenavtaler. Samtidig søkes det et partnerskapsforhold med Russland, alltid i samsvar med folkeretten. Tyskland har også tatt til orde for nedrustning og våpenkontroll og etterlyser nye initiativ i denne retningen. Tidligere har Tyskland investert ikke bare i humanitær hjelp, som de over 4,5 milliarder euro til den syriske krisen, men også i sivil kriseforebygging og stabilisering, slik at det settes et klart fokus på å forebygge konflikter, ifølge [SPD-parlamentariske gruppens nettside]().

SPD ser klimapolitikken og dens sammenheng med fredspolitikken som en annen viktig dimensjon. Målet om å bli klimagassnøytral innen 2050 krever omfattende nytenkning og støtte til demokratisk utvikling i Afrika og andre deler av verden. Slik sett er det klart at den kommende debatten på SPDs partikonferanse ikke bare vil dreie seg om dens egen posisjon til manifestet, men også om de grunnleggende spørsmålene i tysk utenrikspolitikk i en stadig mer kompleks verden.