Chipkrise og forsyningskjeder: Magdeburgs fremtid i fare?

Chipkrise og forsyningskjeder: Magdeburgs fremtid i fare?

De siste årene har chipkrisen hatt en alvorlig innvirkning på internasjonal handel og industri. Aktørene står overfor store utfordringer, spesielt i Sachsen-Anhalt, hvor høyteknologiparken i Magdeburg regnes som et av fyrtårnene for brikkeproduksjon. Marco Langhof, president i Sachsen-Anhalt Arbeidsgiverforening, har allerede påpekt vanskelighetene som påvirker utviklingen av halvledere. Spesielt pakking av disse brikkene er arbeidskrevende og byr på problemer for mange bedrifter. Mange halvledere blir for tiden sendt til Kina, noe som kan vise seg å være risikabelt på grunn av nye geopolitiske endringer. Høyt MDR Det er en økende erkjennelse av at internasjonal arbeidsdeling ikke bare reduserer kostnadene, men også innebærer betydelige politiske risikoer.

Sachsen-Anhalts økonomiminister Sven Schulze gjør det også klart: Europa er dyrere enn andre regioner når det kommer til infrastruktur og produksjon. Disse økende kostnadene har en direkte innvirkning på forbrukerprisene. Langhof uttrykker også sin skepsis til at bedrifter vil lære av kriser og diversifisere sine innkjøps- og forsyningskjeder. Avdelingene til store selskaper er ofte veldig sterke i forhandlinger, noe som betyr at de desperat prøver å minimere utgiftene.

Fremtiden for chipproduksjon i Europa

Høyteknologiparken i Magdeburg har ambisiøst satt seg fore å styrke chipindustrien i Europa. Schulze erkjenner imidlertid at investeringsviljen for øyeblikket er begrenset. Dette er desto mer dramatisk fordi EUs andel av den globale brikkeproduksjonen er ekstremt lav. Behovet for ytterligere produksjonssteder vil bli stadig tydeligere de neste tiårene for å forbli konkurransedyktig.

Et annet relevant tema er globale forsyningskjeder, som Caspar Dohmen, ekspert på internasjonal handel og forsyningskjeder, har tenkt i detalj på. Hans bok "Supply chains. Risks of the global division of work for people and nature" belyser problemene og perspektivene til dette temaet. Dohmen har rapportert mye om behovet for å holde selskaper ansvarlige for å respektere menneskerettighetene langs leverandørkjedene deres. Dette var spesielt tydelig etter Rana Plaza-ulykken i Bangladesh i 2013, som utløste mye debatt om sikkerhet i fabrikker og arbeidsforhold.

Endrede oppfatninger og nye lover

Den offentlige oppfatningen av den globale arbeidsdelingen har endret seg betydelig som følge av Corona-pandemien. Det klare skillet mellom industriland og utviklingsland er ikke lenger like skarpt, ettersom mange østeuropeiske land ofte tilbyr lavere lønn enn de i Kina. Også i Tyskland viser det planlagte utkastet til forsyningskjedelov at det er på tide å ta grep. Tidligere var handling ofte bare frivillig, men dette kunne nå bli obligatorisk for å bedre menneskerettighetssituasjonen.

EU planlegger også en omfattende forsyningskjedelov som kan omfatte vidtrekkende tiltak for samfunnsansvar. Mens miljøproteksjonisme blir diskutert som et alternativ for å støtte miljøvennlig produksjon, er det også viktig at bedrifter begynner å diversifisere sine forsyningskjeder i dag. Dette kan ikke bare fungere som risikostyring, men også som en måte å skape kortere og mer oversiktlige leveringsveier.

Dagens utvikling viser at det nå er på tide å ha en god hånd og aktivt jobbe med å forbedre produksjonsforholdene – både i Tyskland og internasjonalt. Vi står overfor et vendepunkt som gir både risiko og muligheter.