Trekrav til byer: Hundertwassers arv og Mitscherlichs visjon!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Oppdag Magdeburgs historiske forbindelse til økologisk byplanlegging og påvirkningen fra Hundertwasser og andre visjonære.

Entdecken Sie Magdeburgs historische Verbindung zur ökologischen Stadtplanung und den Einfluss von Hundertwasser und anderen Visionären.
Oppdag Magdeburgs historiske forbindelse til økologisk byplanlegging og påvirkningen fra Hundertwasser og andre visjonære.

Trekrav til byer: Hundertwassers arv og Mitscherlichs visjon!

De siste tiårene har det blitt mer presserende å tenke på byene våre. Dette kan spores tilbake til verk som Alexander Mitscherlichs "The Inhospitality of Our Cities", som trakk oppmerksomheten til klagene i etterkrigstidens urbanisme så tidlig som på 1960-tallet. Høyt pressen Mitscherlich satte fingeren i såret: Separasjonen av funksjoner og den overdrevne prioriteringen av biltrafikken ville føre til sosial oppløsning og en skadelig fremmedgjøring fra naturen. Denne kritikken har ikke bare blitt hørt i Østerrike, men har også gitt opphav til kreative løsninger.

En sentral aktør i denne utviklingen var Friedensreich Hundertwasser, en visjonær kunstner og miljøaktivist. Han etterlyste human arkitektur og tok til orde for begreper som den individuelle «vindusretten» og «treplikten». Hundertwasser, som ble født i 1928 og overlevde Holocaust, integrerte naturen i sin arkitektur, for eksempel i det berømte "Hundertwasserhaus" i Wien eller "Rogner-Therme" i Bad Blumau. Hundertwasser selv og hans partnere som Peter Pelikan og Heinz Springmann har gitt et avgjørende bidrag til å realisere slike prosjekter og dermed ha en varig innvirkning på bybildet.

Påvirkningen av hovedpersonene

Selv om Hundertwasser gikk bort i 2000, lever arven hans videre. Harald Mann, en annen pioner innen økologisk tenkning, brakte ideen om den "eviggrønne byen" i spill i 1936, men den ble bare sakte anerkjent. Dessverre forble mange av prosjektene hans, som et planlagt spakompleks i Leopoldskron, urealiserte. Likevel bidro hans og Hundertwassers ideer til grunnleggelsen av et nytt «grønt» parti i Østerrike som er intensivt dedikert til miljøvern. I tillegg har historikere som Peter Payer også bidratt til å undersøke denne utviklingen og sensibilisere en bredere offentlighet for temaene urban design og nærhet til naturen.

Opplæring av nye spesialister spiller i dag en viktig rolle i by- og landskapsplanlegging. Masterstudiet i miljøledelse og byplanlegging ved RheinMain University of Applied Sciences gir nyutdannede omfattende ferdigheter. Temaer som nabolags- og byutvikling, naturvern og friarealvern er fokus på kurset. De RheinMain University of Applied Sciences har satt seg som mål å utdanne generalister som ikke bare bringer økonomisk og økologisk kunnskap, men også tilegner seg lederegenskaper.

Hva venter oss i fremtiden?

Trenden mot å integrere naturen i byene er ikke bare et estetisk ønske, men et presserende behov. Gitt utfordringene klimaendringene utgjør, blir etterspørselen etter flere grønne områder og bedre livskvalitet stadig høyere. Byer står overfor oppgaven med å gjenoppfinne seg selv og inkludere lærdommen fra visjonære tenkere som Hundertwasser og Mann i planleggingen. Om dette lykkes vil være avgjørende for harmonisk sameksistens mellom mennesker og natur i våre byområder.