Klinikkkrise i Sachsen-Anhalt: Er vill død nært forestående?

Klinikkkrise i Sachsen-Anhalt: Er vill død nært forestående?

I Sachsen-Anhalt er det økende bekymring for sykehuslandskapet. Mange anlegg sliter med økonomiske vanskeligheter forårsaket av økende personal- og materialkostnader samt lavere kapasitetsutnyttelse siden koronapandemien. I følge en fersk rapport av MDR Det er forventet at innen 2024 vil 80 prosent av klinikkene over hele Tyskland være i en utilfredsstillende økonomisk situasjon. Dette er et alarmerende signal for regionens helsevesen.

Avdelinger i byer som Burg, Halberstadt og Gardelegen har allerede måttet stenge. Så situasjonen er alvorlig og de dårlige nyhetene stopper ikke. Fagforeningene advarer om at vi kan se en «vill død» av klinikker, spesielt blant private sykehus, før sykehusplanen for Sachsen-Anhalt legges frem innen utgangen av 2026. Denne usikkerheten reiser store spørsmål.

Det kreves hastetiltak

Det pågår for tiden en diskusjon i Magdeburg om mulige løsninger på de økonomiske problemene ved sykehus i det sentrale Tyskland. Moderator Anja Heyde leder debatten, som tar for seg temaer som økonomisk press på sykehussystemet og å sikre tilstrekkelig omsorg. Alternativer diskuteres også, som utvidelse av poliklinisk behandlingstilbud i legesenter (MVZ).

Selv om delstaten Sachsen-Anhalt anstrenger seg for å sikre omfattende sykehusbehandling og forbedre kvaliteten på døgnbehandling, gjenstår spørsmålene om økonomisk støtte og betingelsene for sykehusplanlegging. I en helhetlig tilnærming bør kvaliteten forbedres gjennom investeringsfinansiering, som det står på nettsiden Sachsen-Anhalt rapportert.

Sykehusreform på agendaen

Det arbeides også med en sykehusreform på nasjonalt nivå som skal sikre omsorgssikkerhet og kvalitetssikre behandlingen. Et sentralt tiltak er å erstatte dagens ordning med faste satser per sak med reservebudsjetter. Dette bør også føre til en avbyråkratisering av sykehuslandskapet i årene som kommer, selv om de faktiske effektene her fortsatt er uklare.

Universitetssykehus og spesielt egnede tilbydere bør dra nytte av ytterligere midler fra lovpålagt helseforsikring for å fremme overregional koordinering og nettverksbygging. Men også her er det bekymringer; innføring av et ytterligere kontrollnivå kan tross alt føre til forvirring, da informasjonen fra vdek foreslå.

En strukturendring innenfor sykehuslandskapet ser ut til å være uunngåelig i titalls tilfeller på grunn av politiske forhold. Usikkerheten rundt sykehusenes reaksjoner på reformen kan få vidtrekkende konsekvenser for helsehjelpen i regionen.

Situasjonen er spent og krever både kortsiktige og langsiktige strategier for å sikre helsetjenester ikke bare i Sachsen-Anhalt, men i hele Tyskland. Det gjenstår å se om ansvarlige politikere og institusjoner vil ta de rette grepene for å overkomme utfordringene. Helsen til samfunnet vårt avhenger av det.