Byggestopp på Stendal atomkraftverk: Hvordan Tsjernobyl ødela planene!

Byggestopp på Stendal atomkraftverk: Hvordan Tsjernobyl ødela planene!

Opphør av byggingen av Stendal kjernekraftverk er fortsatt et sentralt punkt i energihistorien til det tidligere DDR og har satt sine spor frem til i dag. Den 14. juli 1990 ble det krevd stans i byggingen etter at den katastrofale reaktorulykken i Tsjernobyl vekket frykten for kjernekraft igjen. Negative reaksjoner på den "sovjetiske designen" formet opinionen og førte til en raskere oppgivelse av atomprosjekter. Ifølge Bayerischer Rundfunk, var prosjektet, som alltid ble ansett som ambisiøst, ment å forsyne 20 % av DDR-husholdningene med kjernekraft.

Byggeplassen til Stendal kjernekraftverk, som ligger 15 km nordøst for Stendal i den lille landsbyen Niedergörne, var en gang den største byggeplassen i Europa og strakk seg over et område tilsvarende 630 fotballbaner – en enorm dimensjon! Opptil 10 000 arbeidere var ansatt på stedet mens kjøletårn forvandlet landskapet til et futuristisk bilde.

Det tapte potensialet

Prosjektet startet 1. august 1974, og til tross for de ambisiøse planene om å bygge de fire reaktorene med en samlet kapasitet på 4000 MW, falt den endelige dommen over atomkraftverket 1. mars 1991, da arbeidet ble stanset. De totale kostnadene for prosjektet hadde nå økt fra de opprinnelige 10 milliarder Ostmarks til anslagsvis 20 milliarder Ostmarks. Derfor krevde prosjektet ikke bare massiv infrastrukturstøtte – 14.000 leiligheter, skoler og en ny jernbaneforbindelse ble opprettet – men også omfattende planlegging, som måtte revideres etter reaktorulykken i Harrisburg. Wikipedia fremhever at alt dette størknet til et bekymringsfullt bilde.

I stedet for et fungerende kraftverk, etterlot byggefrysingen en ruin som bare noen få selskaper - inkludert en massefabrikk og et biometanraffineri - tjente på. Anleggene har nå funnet sin plass på den tidligere kjernekraftverktomta, mens resten har utartet seg til en ørken.

En titt på fortiden

Det politiske landskapet i DDR måtte imidlertid ikke bare forholde seg til spørsmålet om energiforsyning. Minner fra fortiden skraper i overflaten av fremskritt. MDR rapporterer at en avtale med USSR lanserte atomenergiprogrammet i DDR allerede i 1955 – en snuoperasjon som til slutt bare var delvis vellykket. Av de opprinnelig planlagte 20 atomkraftverkene innen 1970, var bare to bygget og klarte ikke å gi et vesentlig bidrag til energiforsyningen.

Utfordringene som førte til mangler i kvalitet og opplæring av personalet er nå en del av historien. Den hemmelige dokumentasjonen av manglene avslørte eksistensen av alvorlige problemer som førte til gradvis tap av tillit til atompolitikken.

I dag er stedet for Stendal kjernekraftverk ikke bare et minnesmerke over mislykkede energiprosjekter, men symboliserer også endringen og utfordringene i tysk energipolitikk. Byggestoppet er mer enn en dato – det er en del av en fortelling om sikkerhet, ansvar og søken etter en bærekraftig vei inn i fremtiden.