Traumas of the Stasi: Hvordan fedre og barn fortsatt lider i dag

Traumas of the Stasi: Hvordan fedre og barn fortsatt lider i dag

Skjebnen til tidligere politiske fanger fra DDR er fortsatt et presserende tema selv år etter gjenforeningen. Særlig de psykiske konsekvensene av fengsling og Stasi-forfølgelse utgjør store utfordringer for mange. Dette blir spesielt tydelig i eksemplet med Victoria Matthies, som rapporterer om de varige traumene til faren hennes, som, etter å ha blitt kjøpt ut i Forbundsrepublikken, "bare ble overlatt til seg selv" uten nødvendig terapi eller hjelpemidler for å finne veien tilbake til livet. Innsatte vet ofte ikke hvordan de skal håndtere opplevelsene sine, noe som gjør det mye vanskeligere å komme tilbake til et normalt liv. Et tragisk eksempel er Matthies' far, som selv år etter løslatelsen er plaget av mareritt der Stasi fortsatt er ved sengen hans.

Det som er spesielt deprimerende er at faren til Victoria Matthies ble observert av Stasi frem til 1988, selv om han allerede bodde i Vesten. Denne følelsen av konstant overvåking, som går langt utover en enkel følelse, er ytterligere bevis på de psykologiske arrene disse menneskene har lidd. Victoria beskriver at det var stor avstand mellom henne og faren, noe hun tilskriver konsekvensene av fengsling og avhør. Det var som om en del av faren hennes aldri hadde forlatt Bautzen. Forsøkene hennes på å klemme ham føltes som å klemme et «bulktig møbel», og «rustningen av stål» faren hadde bygget rundt seg gjorde det nesten umulig å komme igjennom til ham. Vanskelighetene med å etablere emosjonell nærhet kan ikke bare tilskrives individuelle opplevelser, men er en del av et større, kollektivt traume.

Traumene ved politisk forfølgelse

Det psykiske stresset som tidligere politiske fanger utsettes for er enormt og mangfoldig. Ifølge estimater varierer antallet politisk forfulgte mennesker i DDR mellom 170 000 og over 300 000. Skiller man mellom forfølgelsesfasene, tegner det seg et skremmende bilde: Mellom 1945 og 1949 led rundt 127 000 mennesker under massive angrep og ekstreme forhold i spesielle leire og fengsler i Sovjetunionen, selv om mange ikke overlevde. I de påfølgende årene skiftet metodene for DDR-statssikkerheten i økende grad til psykologisk tortur. Desintegrasjon som en strategi for Stasi rettet mot å undergrave motstandernes selvtillit og ødelegge tilliten til mellommenneskelige relasjoner.

En trist effekt av denne praksisen er de langvarige psykologiske konsekvensene som finnes blant tidligere fanger. I dag lider fortsatt mange av posttraumatisk stresslidelse (PTSD), og studier viser at en tredjedel av disse personene fortsatt sliter med ettervirkningene av fengslingen 26 år etter gjenforeningen. Også etterkommerne til de som ble politisk forfulgt er berørt og viser økt psykisk stress.

Sosial anerkjennelse av ofrene

Til tross for disse alvorlige effektene, oppleves sosial anerkjennelse av ofrene for politisk forfølgelse i DDR som lav. Selv om forskning på traumatiske opplevelser har utviklet seg, forblir mange opplevelser og deres psykologiske konsekvenser under radaren. Analysen av menneskeskapte type II-traumer i politisk urettferdig fengsling viser at frykten og maktesløsheten til de berørte er formet av de vilkårlige handlingene til deres plageånder, som ignorerte grunnleggende menneskerettigheter.

Stemmen til Victoria Matthies og mange andre som har hatt lignende opplevelser må høres. Historiene deres er ikke bare individuelle opplevelser, men også en del av et kollektivt minne som minner oss om viktigheten av å fortsette samtalen om konsekvensene av politisk forfølgelse og dens innvirkning på fremtidige generasjoner.

For mange er det fortsatt en stor utfordring å komme overens med fortiden og mangler støtte og forståelse. Opplevelsene kan ikke uten videre undertrykkes, og bevisstheten om det pågående traumet knyttet til historiens feil bør holdes høyt i samfunnet vårt.

For ytterligere informasjon om de psykologiske konsekvensene av politisk forfølgelse i det tidligere DDR, er det verdt å ta en titt på MDR.