Thüringen og Sachsen feirer 35 år med demokrati: Et tilbakeblikk!

Thüringen og Sachsen feirer 35 år med demokrati: Et tilbakeblikk!

Den 25. oktober 2025 husket Thüringen et historisk vendepunkt: den første sesjonen i det fritt valgte delstatsparlamentet etter gjenforeningen. Thadäus König, CDUs statsparlamentspresident i Thuringia, gjorde det klart under seremonien i Erfurt at det ikke var nok å bare bekrefte demokratiet. Det er heller viktig å aktivt arbeide for å forsvare dem. Ordene hans ga ekko gjennom rommet og understreket viktigheten av denne begivenheten, som begynte 25. oktober 1990 i det tyske nasjonalteateret i Weimar. Den første sesjonen i det saksiske parlamentet ble også husket denne dagen i Sachsen. Statsparlamentets president Dierks talte i Dresden om milepælene satt av den første plenumssesjonen for demokrati i Sachsen, som fant sted 27. oktober 1990 i Helligtrekongerkirken.

Men tilbakeblikk går lenger enn bare gjenforening. Røttene til demokratisk utvikling i Thüringen og Sachsen kan spores tilbake til revolusjonen i 1848/49. På den tiden ble Paulskirche-konstitusjonen opprettet, som hadde en dyp innflytelse på den konstitusjonelle utviklingen av regionen. I mange delstater i Thüringen ble det skapt parlamentarisk-konstitusjonelle forhold som gjorde det mulig å fremme de politiske reformene som dukket opp under revolusjonen. Disse endringene var avgjørende for innbyggerne og bidro til å skape et politisk rammeverk som inkluderte innbyggerne i demokratiske prosesser. Spesielt var den nye valgloven, som sørget for universelle, direkte, likeverdige og hemmelige valg, et virkelig fremskritt, selv om mange reformer ble reversert under restaureringen.

Betydningen av demokrati

Königs appell om å forsvare demokratiet minner oss om at kravene til et demokratisk samfunn går langt utover bare å stemme. Historikere understreker at samfunnsutviklingen er nært knyttet til politisk fremgang. Det lange 1800-tallet så en optimisme preget av håp om enhet, rettferdighet og frihet. Behovet for rettsregler og parlamentarisk deltakelse var særlig stort blant middelklassene, som organiserte seg ut fra erfaringer med nød og urettferdighet.

Revolusjonen i 1848 førte til at mange tyskere krevde friheter, en grunnlov og et parlament. Denne innsatsen ble drevet av nasjonalistiske og konstitusjonalistiske strømninger. Frankfurts nasjonalforsamling vedtok den keiserlige grunnloven i 1849, selv om revolusjonen ble brutalt beseiret. Likevel ble det i mange tyske delstater, som Thüringer-regionen, innført konstitusjoner som banet vei for senere demokratisk utvikling.

Ser tilbake med fremsyn

I dagens verden, når ekkoene fra fortiden fortsatt setter sitt preg på samfunnet, er det viktig å huske hvor hardt vunnet demokrati er. Thadäus König og hans saksiske kollega Dierks minner oss om at fortidens prestasjoner ikke kan tas for gitt. Vi må opprettholde demokratiske verdier i hverdagen vår og aktivt arbeide for å beskytte dem. Dette er den eneste måten vi kan sikre at forfedrenes kamper ikke var forgjeves.

Dette etterlater oss mye å gjøre som samfunn. Nå er det opp til oss å gi videre og etterleve prinsippene som er formulert i de revolusjonære kampene og de første frie valg. Historien lærer oss at demokrati ikke er en engangshendelse, men en pågående prosess som krever konstant årvåkenhet og engasjement.