Ny skrivetavle: Et skritt mot den mørke fortiden!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

28. oktober 2025 presenteres den nye skrivetavlen, som fjerner historiske ulikheter og tar for seg antisemittiske røtter.

Am 28.10.2025 wird die neue Buchstabiertafel vorgestellt, die historische Ungleichheiten beseitigt und antisemitische Wurzeln aufarbeitet.
28. oktober 2025 presenteres den nye skrivetavlen, som fjerner historiske ulikheter og tar for seg antisemittiske røtter.

Ny skrivetavle: Et skritt mot den mørke fortiden!

Noe skjer i verden av skrivetavler i Tyskland. Den 28. oktober 2025 er det på tide å ta en titt på endringene som har skjedd siden innføringen av den nye skrivetavlen i mai 2022. Det tyske standardiseringsinstituttet har uttalt seg tydelig her og har også gjort et bittert historisk oppgjør. Denne reformen var mer enn bare en kosmetisk forbedring; det var et nødvendig skritt for å rydde opp i den belastede fortiden til den gamle skrivetavlen, som ble endret under nazitiden. Den gamle metoden var preget av antisemittiske inngrep, og mange av fornavnene som ble brukt var politisk motiverte og hadde ingenting med rettferdig kjønnsrepresentasjon å gjøre.

Den nye skrivetavlen, som nå bruker tyske bynavn, erstatter navn som "Anton" med "A for Aachen". Denne endringen bør ikke bare distansere oss fra historisk press, men også passe inn i moderne tid. Utvalget av bynavn er også basert på kjente bilskilt, noe som er praktisk nyttig. Dr. Michael Blume, antisemittismekommissær i Baden-Württemberg, aksjonerte aktivt for denne reformen. Det nye bordet er ment å bryte med et moderne system og legge de gamle, utdaterte tradisjonene bak seg.

Motstands- og akseptproblemer

Men ikke alle er glade for reformen. Til tross for innsatsen er det fortsatt mange som foretrekker den gamle skrivetavlen. Institusjoner som politi og brannvesen holder seg ofte til sine velprøvde systemer, noe som gjør det vanskelig for de nye reglene å bli allment akseptert. Mange bedrifter viker også unna endringen fordi de finner innsatsen for stor. Dette er spesielt uheldig siden internasjonale standarder, som NATO-alfabetet, bruker klare og forståelige begreper for å unngå misforståelser.

En stor del av debatten dreier seg om skrivetavlens historiske dimensjon. Siden 1933 hadde nasjonalsosialistene fjernet alle tysk-jødiske fornavn fra styret. De reformerte navnene var ikke bare ment å omhandle fortiden, men også å få til en symbolsk restaurering av Weimar-stavebrettet. Det var på høy tid å stille spørsmål ved bruken av slike navn og innføre et nytt, inkluderende system.

Et blikk inn i fremtiden

Den nye skrivetavlen har potensial til å endre oppfatningen av historie og identitet i det tyske samfunnet. Det gjenstår å se hvordan folk reagerer på de reformerte navnene og om styret faktisk blir permanent integrert i hverdagen. En digital høringsprosedyre vil kunne resultere i en bred diskusjon som også inkluderer innbyggernes meninger. Målet er ikke bare en teknisk endring, men også en sosial konfrontasjon med sin egen historie.

Denne reformen er ett steg i en kompleks og utfordrende prosess som viser: språk og skrift er mer enn bare kommunikasjonsmidler – de er også bærere av vår kultur og vår kollektive hukommelse.