Ny skrivetavle: Hvorfor A for Aachen erstatter den gamle regelen!

Ny skrivetavle: Hvorfor A for Aachen erstatter den gamle regelen!

I Tyskland har det skjedd en grunnleggende endring i rettskrivningspraksis. Der fornavn som «A for Anton» en gang ble brukt, er fokuset nå på den nye skrivetavlen, som ble introdusert av det tyske instituttet for standardisering i 2022. I stedet for personnavn inkluderer dette nå bynavn som «A for Aachen». Endringen går utover rent syntaktiske justeringer – den markerer et brudd med en belastet fortid.

Den gamle skrivetavlen har ikke vært offisielt anerkjent siden mai 2022 og var historisk problematisk. Den ble modifisert under nazitiden for å fjerne jødiske navn og ble mangelfullt revidert etter andre verdenskrig, og mange jødiske navn mangler fortsatt. Dr. Michael Blume, antisemittismekommissær i Baden-Württemberg, ba om reformen for å formidle et mer moderne bilde og bedre gjenspeile det kulturelle mangfoldet i den tyske befolkningen. – Reformen av rettskrivningsstyret kan være med på å sende et positivt signal, sier Blume i denne sammenhengen.

Overvinne historiske byrder

Behovet for å forkaste det gamle styret ble også fremhevet ved at det hadde et ulikt kjønnsforhold - 16 mannlige og kun 6 kvinnelige fornavn. Så den gamle skrivetavla var ikke bare en relikvie fra fortiden, men den var heller ikke lenger oppdatert. Det nye styret er ment å kompensere for dette i fremtiden.

Til tross for den offisielle innføringen av den nye matbanken, er det mange som har vanskeligheter med å tilpasse seg. Den gamle skrivetavlen er fortsatt mye brukt, og store institusjoner som politi og brannvesen fortsetter å stole på sine interne systemer. Mange bedrifter er også nølende med å påta seg innsatsen som kreves for å gjøre endringen. En omfattende endring ser derfor fortsatt ut til å være et stykke unna.

Et blikk inn i fremtiden

Reformen handler imidlertid ikke bare om å forkaste de gamle verdiene – den er også et skritt inn i fremtiden. De nye bynavnene, som er basert på kjente bilskilt, skal være klart forståelige og muligens også møte internasjonale standarder. Det er imidlertid fortsatt en del utfordringer foran et eventuelt internasjonalt rettskrivningsråd.

Gitt dagens diskusjoner om nasjonal identitet og inkludering, er rettskrivningsreformen et godt eksempel på hvordan språk og kultur fortsetter å utvikle seg. Det viser seg at ikke alt som har vært en tradisjon i flere tiår forblir bærekraftig. Så det er fortsatt spennende å se hvordan rettskrivningspraksis vil utvikle seg og om det nye styret til slutt vil finne den aksepten det fortjener. Reformen kan bidra til å etablere en ny, moderne rettskrivningskultur som møter dagens utfordringer.

For detaljert informasjon om reformen og bakgrunnen, se Merkur og Stuttgarter Nyheter.