50 år etter Erfurts jakter: minner om rasisme og vold
I august 1975 var det massive rasistiske opptøyer mot algeriske arbeidere i Erfurt, som stort sett ble holdt hemmelig i DDR.

50 år etter Erfurts jakter: minner om rasisme og vold
I august 1975 fant et av de første massive rasistisk motiverte opptøyene i Tyskland etter andre verdenskrig sted i Erfurt, som fortsatt gjenlyder i minnene til mange overlevende i dag. Mellom 10. og 13. august eskalerte aggressive rykter om algeriske kontraktsarbeidere som angivelig trakasserte tyske kvinner, spesielt under en folkefest på Cathedral Square, hvor opptil 25 algeriere også var til stede. Disse ryktene førte til at opptil 300 unge mennesker jaktet på algerierne, som flyktet gjennom byen under forferdelige forhold, noen ble jaget med kjepper og staver. Totalt sett ble flere algeriere alvorlig skadet i disse angrepene, og situasjonen ble stadig mer eksplosiv.
Bakgrunnen for disse opptøyene lå ikke bare i ryktene, men også i den sosiale virkeligheten til de algeriske arbeiderne, som ofte bodde i sentrale sovesaler i utkanten av byen og ofte jobbet under tøffe forhold. Sommeren 1975 kom rundt 150 unge menn fra Algerie til Tyskland for å jobbe i kull- og byggematerialindustrien. En avtale mellom DDR og Algerie i 1974 gjorde denne arbeidsimporten mulig. Men integreringen av algeriere i samfunnet var ikke planlagt for DDR, og mange lokale hadde fordommer mot fremmedarbeiderne. Historiker Jan Daniel Schubert påpeker at SED-ledelsen ikke kommuniserte ankomsten av algerierne, noe som ytterligere forsterket fordommene. Disse politiske og sosiale avvikene dannet grobunn for rasistiske angrep.
Opptøyene og deres konsekvenser
Dagen etter angrepene, 11. august, ble situasjonen så truende for algerierne at de gikk til streik. Erfurt var i unntakstilstand. Folkets politi var overveldet over situasjonen; hun brukte til og med hunder mot de angrepne migrantarbeiderne. Til tross for den massive volden som ble utført mot algerierne, bagatelliserte DDR-myndighetene hendelsene. Bare fem ledere av opptøyene ble arrestert og dømt, men uten å ta opp de rasistiske motivene. Dette skjedde på bakgrunn av at SED så på rasisme som et problem for «kapitalistiske fremmede land», mens rasistiske tankemønstre var utbredt i samfunnet.
Hendelsene i Erfurt er bare en del av et større bilde av rasisme i DDR, hvor over 700 rasistiske angrep er dokumentert i historien. Til tross for mange hendelser, var det ingen seriøs undersøkelse av spørsmålene om rasisme og arbeidsmigrasjon på flere tiår. Dette var den første slike jakt mot utlendinger i Tyskland etter krigen, et mørkt kapittel som bare gradvis har blitt behandlet de siste årene.
Et minne og et blikk inn i fremtiden
11. august 2025, nøyaktig 50 år etter opptøyene, vil det være minnearrangementer i Erfurt. Overlevende og deres støttespillere vil mimre og kaste lys over hendelsene som fortsetter å påvirke de berørte i dag. De siste årene har det vært økt fokus på disse arrangementene gjennom lokale initiativ og arrangementer. Historiker Schubert planlegger også samtaler med algeriske samtidsvitner for å belyse deres perspektiver.
Byens minnekultur gjør det klart at markeringen av disse begivenhetene ikke bare skal være et tilbakeblikk, men også en appell for mer toleranse og mot rasisme i dagens samfunn. Stemmene til overlevende og historiene til tidligere algeriske arbeidere, som Mohamed Kecheroud, som mistet kontakten med barna sine, er ikke bare viktige for historisk oppgjør, men også for en felles forståelse av sosial rettferdighet i dag.
Begivenhetene i 1975 må huskes for å øke bevisstheten om rasisme og diskriminering i samfunnet og for å gi lærdom for fremtidige generasjoner. Dette er nødvendig for at historien ikke skal gjenta seg. For mange er det som skjedde den gang ikke bare et minne, men en advarsel.