Farlige kjemikalier i drikkevann: PFAS truer helsen vår!

Farlige kjemikalier i drikkevann: PFAS truer helsen vår!

Diskusjonen om PFAS, de såkalte «per- og polyfluorerte alkylstoffene», blir stadig viktigere, spesielt når det gjelder mulig forurensning av drikkevannet vårt. I følge det føderale miljødepartementet er rundt 10 000 av disse kjemiske forbindelsene kjent over hele verden og har blitt produsert siden 1940-tallet. Disse stoffene finnes ikke bare i brannslokkingsskum og pannebelegg, men finnes også i utendørsklær og til og med i enkelte plantevernmidler som kommer inn i miljøet vårt gjennom landbruket, som MDR rapporterer.

PFAS er såkalte "forever-kjemikalier" fordi deres molekyler består av karbon- og fluoratomer som er ekstremt motstandsdyktige mot miljøpåvirkninger. Dette gjør dem vann-, fett- og smussavvisende, men også problematiske for miljø og helse. Det europeiske miljøbyrået advarer om helserisikoen som PFAS kan utgjøre, inkludert leverskade, skjoldbruskkjertelsykdom og til og med kreft. Dette problemet har ført til økte regulatoriske tiltak mot noen av de mest skadelige forbindelsene de siste årene.

Forskrifter og grenser

Noen PFAS har vært regulert siden midten av 2000-tallet, men tiltakene er i dag begrenset til de mest konsentrerte forbindelsene. I følge ECHA ble PFOS og dets derivater forbudt under Stockholm-konvensjonen tilbake i 2009, og siden den gang har EU fortsatt å utvide regelverket. PFOA og dets salter har vært forbudt i EU siden juli 2020, mens nyere utvikling har sett innføringen av PFHxS i det relevante regelverket.

De nye europeiske retningslinjene for drikkevannskvalitet trådte i kraft 12. januar 2021 og satte en øvre grense på 0,5 µg/l for all PFAS. Det skal imidlertid bemerkes at reguleringen kun omfatter de farligste stoffene og det store antallet PFAS som ennå ikke er regulert representerer en alvorlig utfordring.

Fokus på helserisiko

Helseeffektene av PFAS har kommet i større fokus de siste årene. Studier viser at PFAS er påvist i blodserumet til 97 % av amerikanerne. Potensielle helserisikoer inkluderer økt risiko for type 2-diabetes hos kvinner og mulige effekter på pubertetsutviklingen hos jenter. En forskningsorganisasjon, National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS), har allerede bestilt en rekke studier for å bedre forstå effekten av disse kjemikaliene, som NIEHS rapporterer.

Oppsummert har spørsmålet om PFAS vidtrekkende konsekvenser for helsen vår og miljøet. Det er viktig ikke bare å ta regulatoriske tiltak, men også å øke offentlig bevissthet om farene ved disse kjemikaliene. Det er opp til oss alle å rette oppmerksomheten mot dette komplekse problemet slik at fremtidige generasjoner kan leve i et sunnere og tryggere miljø.