Jødehat i Tyskland: En bekymringsfull økning siden 2023

Jødehat i Tyskland: En bekymringsfull økning siden 2023

Antisemittisme i Tyskland viser for tiden alarmerende proporsjoner. Skiltene virker som et umiskjennelig signal: høyt Emma Antall fysiske angrep på jødiske borgere har doblet seg siden 2023 – totalt er det nå over 6200 registrerte tilfeller. Disse hendelsene er ofte ledsaget av subtile og diffuse oppfatninger. I Tyskland blir jøder i økende grad omtalt som «medborgere», noe som indikerer en viss avstand fra den fulle verdien av deres borgerrettigheter.

Det som er spesielt bemerkelsesverdig er at mange tyskere synes det er vanskelig å bruke ordet «jøder» åpent, og velger i stedet uttrykk som «jødisk liv» eller «folk av jødisk opprinnelse». Denne virkeligheten fremhever kompleksiteten til antisemittisme, som ikke bare er preget av kulturelle eller religiøse fordommer, men også av en type sosial følsomhet som ofte resulterer i ubehag.

En tvetydig historie

Selv om åpent jødehat avtok i Tyskland etter 1945, stikker røttene til problemet dypt og er av mangfoldig karakter. I følge Rosa Luxemburg-stiftelsen, som har jobbet intensivt med saken siden den ble grunnlagt, er antisemittisme et komplekst fenomen. Fremfor alt har den politiske turbulensen, som den nylige konflikten mellom Hamas og Israel siden 7. oktober 2023, ført til en fornyet gjenoppliving av antisemittismen i Tyskland.

Studier viser at antisemittisme ikke bare er et lokalt fenomen, men også er utbredt internasjonalt. Dette kan for eksempel sees i det økende antallet brannattentater mot synagoger og økningen i antisemittiske slagord ved pro-palestinske demonstrasjoner i Tyskland, noe som indikerer en generelt økende sosial aksept for slike holdninger. Statistikk viser at over 2600 antisemittiske forbrytelser ble registrert av det føderale innenriksdepartementet i 2022 alene. Disse lovbruddene spenner fra sårende oppførsel til skade på eiendom og fysiske angrep.

Venstresidens og venstreekstremistenes rolle

Det som er spesielt eksplosivt er sammenhengen mellom antisemittisme og visse politiske bevegelser, inkludert deler av den tyske venstresiden. Rosa Luxemburg-stiftelsen rapporterer tendensen til ofte å bruke kritikk av Israels politikk som et påskudd for en generell avvisning av alle jøder. Dette utgjør ikke bare en trussel for det jødiske folket, men reiser også spørsmålet om sosialt ansvar.

I Tysklands muslimsk-dominerte nabolag føler jødene seg stadig mer utrygge. Angrep på jødiske kafeer og direkte fornærmelser på grunn av Gaza-politikken øker. Kompleksiteten i konflikten mellom Israel og Palestina blir ofte brukt som et argument for å ærekrenke jøder som ikke engang bor i Israel.

Staten og dens ansvar

Tysklands spesielle ansvar utspringer av historien, spesielt etter Holocaust. Et eksisterende problem er dagligdags antisemittisme, som kommer til uttrykk i replikker, stereotypier og til og med i såkalte "vitser". En undersøkelse viste at 30 % av de spurte hadde opplevd antisemittiske ytringer i sin omgangskrets, noe som ikke er et positivt resultat.

"Israels rett til å eksistere er ikke-omsettelig," heter det i forskjellige diskurser. Det blir i økende grad sett på som viktig at staten aktivt bekjemper gjenoppstått antisemittisme og tar til orde for sikkerheten til sine jødiske borgere. I denne sammenhengen har Rosa Luxemburg Foundation opprettet en diskusjonsgruppe for bedre å forstå årsakene til antisemittisme og for å utvikle strategier. Til dette søkes det også samarbeid med utdanningsinstitusjoner for å skape bevissthet om antisemittisme i samfunnet.

Totalt sett er antisemittisme et tema som ikke bare påvirker jødiske borgere, men også samfunnet som helhet. Bare gjennom engasjert utdanning, åpen samtale og et sterkt sivilsamfunn kan denne eldgamle ondskapen motvirkes bærekraftig. I et land med en så dramatisk fortid som Tyskland er spørsmålet om antisemittisme alt annet enn lukket.