Studie viser: Helseråd uten klimaargumenter mottas bedre!
En studie fra Universitetsmedisinsk senter Halle viser at helseråd uten klimaargumenter mottas bedre.

Studie viser: Helseråd uten klimaargumenter mottas bedre!
En ny stråle av håp for helsekommunikasjon: En aktuell studie fra University Medical Center Halle og University of Heidelberg viser at helseråd uten referanse til klimaendringer er mer allment akseptert. Resultatene ble publisert i det respekterte tidsskriftetThe Lancet Planetary Healthpublisert og kunne gi viktige impulser til leger og helseråd. Nesten 1500 deltakere fra fem føderale stater deltok i denne studien, som så på oppfatninger om medisinsk rådgivning i sammenheng med helse og klimaendringer.
Studien presenterte respondentene for tre scenarier: På den ene siden ble helsegevinstene ved individuelle tiltak fremhevet; på den annen side ble klimagevinster og helserisikoen ved klimaendringer nevnt. Scenarioet som utelukkende fokuserte på personlige helsefordeler presterte best med 4,09 av 5 poeng. Derimot lå de klimarelaterte scenariene betydelig bak og fikk et gjennomsnitt på 3,5 poeng. Personer med høyreorienterte politiske orienteringer og klimaskeptikere var spesielt skeptiske til klimaargumenter. På den annen side var klimabevisste og sosialpolitisk venstreorienterte ikke vesentlig mindre villige til å akseptere klimabudskap.
Klimaendringer som en helsetrussel
Viktigheten av saken understrekes av høytstående institusjoner som Verdens helseorganisasjon (WHO), som beskriver klimaendringer som den største helsetrusselen mot menneskeheten. Ifølge RKI utgjør klimaendringene en rekke utfordringer for folkehelsen som kan belaste økonomi- og helsesystemene. Parisavtalen fra 2015 regnes som den viktigste folkehelseavtalen i det 21. århundre. Hvordan helseinstitusjoner reagerer på utfordringene med klimaendringer er derfor avgjørende.
Robert Koch-instituttet har satt i gang ulike prosjekter som særlig fokuserer på helseutfordringene forårsaket av varme, da det er spesielt farlig for sårbare grupper som eldre, gravide og sosialt vanskeligstilte. Justeringene gjøres av en tverrfaglig arbeidsgruppe som nå samler vitenskapelig arbeid på dette området og har formulert over 250 handlingsalternativer for å forbedre helsevesenet.
Helsekommunikasjon tenkt nytt
Med tanke på studieresultatene bør helsekommunikasjon i økende grad ta hensyn til menneskers individuelle verdier for å fremme sunnere atferd. Skreddersydde budskap kan ikke bare øke aksepten av helsetaler, men samtidig integrere klimavitenskapelige argumenter som presenterer legitime grunner til en sunn livsstil. Et balansert, plantebasert kosthold samt aktiv mobilitet kan være til fordel for både individuell helse og klimabeskyttelse.
Leger, medisinske foreninger og det føderale helsedepartementet viser allerede en økende interesse for dette emnet, noe som indikerer den økende relevansen av sammenhengen mellom helse og klimaendringer. Det gjenstår å håpe at slike funn snart vil finne veien til medisinsk praksis og ikke bare øke aksepten for helseråd, men også forbedre folks livskvalitet.
For ytterligere detaljer om helseimplikasjonene av klimaendringer, kan leserne konsultere RKIs arbeid på RKI og miljøhelsestudiene om NCBI les opp.