Fremtiden for skolesosialt arbeid i Halle: Haster finansieringskrav!

Fremtiden for skolesosialt arbeid i Halle: Haster finansieringskrav!

I Halle (Saale) gir et aktuellt bystyrevedtak et friskt pust i diskusjonen om skolesosialt arbeid, som er i en usikker situasjon i regionen. Hvordan dubisthalle.de rapportert, vil finansiering fra EU og statlige midler utløpe senest i august 2028. I lys av denne trusselen vedtok bystyret en resolusjon med et overveldende flertall på 30 stemmer for og 22 avholdende stemmer som krever at skolesosialt arbeid skal være permanent forankret i loven.

Resolusjonen krever at skolesosialt arbeid anerkjennes som et statlig ansvar og gjøres om til et fullt finansiert statlig program innen 1. august 2028. Andre viktige krav inkluderer videreføring av eksisterende prosjekter, forlengelse av kontrakter og anerkjennelse av Halle bys ekspertise i å fastsette behov. Initiativet foreslår også å etablere skolesosialt arbeid ved alle typer skoler som ønsker det.

Det haster med situasjonen

Behovet for disse tiltakene understrekes av alarmerende tall: Rundt 15 prosent av skoleavslutningene skoleåret 2022/2023 hadde ikke avgangsbrev fra ungdomsskolen, mens skolevegringene har økt de siste årene. Representanter for koalisjonsfraksjonene understreker at skolesosialt arbeid er avgjørende for å unngå skolefrafall og for å støtte familier i krisesituasjoner.

Selv om resolusjonen ikke varsler noen økonomisk forpliktelse, sender den et sterkt politisk signal utover bygrensene og understreker behovet for utdanningsmessig likestilling i Sachsen-Anhalt. Initiativer som School Social Work Action Alliance og "We will be LOUD!" kampanje. støtter sterkt disse kravene og viser at presset fra sivilsamfunnet øker.

Utdanningsmuligheter og sosial bakgrunn

Et annet aspekt som ikke bør gå unevnte er den sosioøkonomiske statusen til studentene. Høyt bpb.de Utdanningsmuligheter spiller en sentral rolle for deltakelse i samfunnet. Tilgang til utdanning i Tyskland er ofte påvirket av sosial bakgrunn og immigrasjonshistorie. For eksempel hadde over 14 prosent av elevene i 2022 foreldre med lavt kvalifisert bakgrunn, mens 32 prosent av elevene kom fra akademisk bakgrunn.

I tillegg viser mikrotellingen at skolevalg er sterkt preget av familiebakgrunn. På videregående skoler hadde 49 prosent av elevene foreldre med universitetsgrad; på ungdomsskolene var derimot bare 8 prosent barn av akademikere. Disse ulikhetene synliggjør utfordringene som må overvinnes i utdanningspolitikken.

I tider hvor utdanningsinstitusjonenes økonomiske sikkerhet er i fare, er det enda viktigere å støtte tiltak som fremmer likeverdig tilgang til utdanning. Vi får håpe at Halle bystyrevedtak kan sette i gang de nødvendige endringene slik at alle barn får den støtten de fortjener.